Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Hva produksjonsområdene tåler av lakselus
Havforskningsinstituttet har regnet ut hvor mange lus anleggene i hvert produksjonsområde kan ha til sammen og likevel holde seg innenfor miljømålet. Rådet kom 29. juni 2026.
Taket gjelder voksne hunnlus, regnet mot miljømålet om under 10 % lakselusindusert dødelighet på vill laksefiskHI 2026-36. Rådet er bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet og regnet på anleggene og utslippene i 2022–2025. Samme dag kom to vedlegg, ett om laksHI 2026-37 og ett om en finere geografisk inndelingHI 2026-28. Laksen passerer kystsonen på vei til havet, mens sjøørreten blir værende i den, og taket for sjøørret er derfor langt lavere. Rådets konklusjon er at «hensynet til sjøørret i praksis vil være dimensjonerende for hvor lave lusenivåene må settes dersom man skal beskytte begge arter»HI 2026-36.
Les slik: anleggene i PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag kan ha 3,60 millioner voksne hunnlus til sammen uten at mer enn 10 % av laksesmolten dør. Skal sjøørreten i det samme produksjonsområdet holde seg innenfor det samme målet, er grensen 0,31 millioner, 11,6 ganger lavere.
En lang stolpe betyr at produksjonsområdet tåler mye lus før miljømålet brytes, ikke at bestandene der står bra til.
Sjørøya er ikke regnet med
Kunnskapsgrunnlaget for sjørøye «er utilstrekkelig til å inkludere arten i de kvantitative beregningene», skriver Havforskningsinstituttet, men «eksisterende kunnskap [tyder på] at også denne arten er svært sårbar for lakselus»HI 2026-36. Røya mangler også hos ekspertgruppen og i sjøørretindikatoren. Bare Havforskningsinstituttets risikorapport tar den med, og der er den slått sammen med sjøørreten. Se .
Taket i de 28 reguleringsområdene
Rådet foreslår å dele de tretten produksjonsområdene i 28 reguleringsområder, utelukkende etter naturfaglige hensynHI 2026-28. Inndelingen er foreslått og ikke fastsatt, og grensene er ikke utgitt som kartlag. Tallene fra vedlegget om laks er regnet med Havforskningsinstituttets to egne modellerHI 2026-37. VPS følger fisken fra hver elv langs vandringsruten. ROC regner smittepresset over et område og gir typisk et høyere tak der rutene er lange. Hvert tall er et spenn over tre antagelser om hvordan lusene er fordelt mellom anleggeneHI 2026-37, tab. 3.
Vis alle 28 reguleringsområdene
Alle tak er millioner voksne hunnlus, og anleggstallet er snittet i utvandringsperioden 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Under navnet på hvert produksjonsområde står ekspertgruppens kategori for laks i de fire årene rådet er regnet påEkspertgruppen 2025. En stjerne betyr at området ikke er beregnet for laks: for få eller ingen anlegg i drift i utvandringsperioden. En strek betyr at beregningen ikke ga et tall, ikke at tallet er null, og «2 av 3» under et spenn betyr at den ga tall for bare to av de tre antagelseneHI 2026-37, tab. 3.
- PO1. Ingen av de to reguleringsområdene er beregnet: 1A hadde i snitt ingen aktive anlegg i utvandringsperioden 2022–2025 og 1B fem, og smittepresset var svært lavtHI 2026-37, tab. 1. Rapporten sier at slike områder må vurderes særskilt, ut fra området rundt de lokalitetene som finnesHI 2026-37.
- PO3. Området har en av de største avstandene mellom de to modellene i landet regnet i andel: for produksjonsområdet samlet lander ROC på 2,1–2,7 millioner hunnlus og VPS på 0,6–0,9, altså tre til fire ganger så høytHI 2026-37, tab. 3. Rapporten bruker 3A som regneeksempel gjennom hele kapittel 3, og der oppgir den at det beregnede taket etter ROC-modellen tilsvarer mellom 0,04 og 0,08 voksne hunnlus per fisk, mot dagens lovlige grense på 0,2 i utvandringsperiodenHI 2026-37.
- PO4. Det området i landet der reguleringsområdene spriker mest. 4C kan ha nær det historiske antallet hunnlus, mens 4B må ned rundt 80 % etter VPS-modellen. 4B dekker Sognefjorden: lakseelvene ligger innerst i Norges lengste fjord, og fisken derfra har de lengste utvandringsrutene og den lengste eksponeringstiden i landetHI 2026-37.
- PO7. Området har vært todelt: antallet hunnlus har vært høyt i 7A og 7B annethvert år. Taket er omtrent det samme enten det settes for hele PO7 eller for 7A og 7B hver for seg, men satt per reguleringsområde treffer det villaksen hvert år i stedet for annethvertHI 2026-37.
- PO9. Smittepresset er konsentrert i et lite geografisk område, og utslippet kan derfor ofte økes mye uten at miljømålet brytes. Rapporten sier at området bør behandles spesieltHI 2026-37. PO9 er ikke delt: reguleringsområde 9A er hele produksjonsområdet.
- PO11. Smittepresset er konsentrert i et lite geografisk område, og bør etter rapporten behandles spesieltHI 2026-37. Metode 1 mangler for 11A i tabellen.
- PO12. Tre av de fire reguleringsområdene er delvis eller helt uten beregning: 12C hadde i snitt seks aktive anlegg og 12D ingen. Flere celler i tabellen står tomme, og tomme celler er ikke nullHI 2026-37, tab. 3. Smittepresset er konsentrert, og utslippet kan økesHI 2026-37.
- PO13. Ingen av de to reguleringsområdene er beregnet: 13A hadde i snitt ingen aktive anlegg i utvandringsperioden og 13B treHI 2026-37, tab. 1.
Kildene i denne delen
- HI 2026-36 HI rapport 2026-36 (29.06.2026), rådet
- HI 2026-36, tab. 3 HI rapport 2026-36, tabell 3 (laks)
- HI 2026-36, tab. 4 HI rapport 2026-36, tabell 4 (sjøørret)
- HI 2026-37 HI rapport 2026-37 (29.06.2026), vedlegget om laks
- HI 2026-37, tab. 1 HI rapport 2026-37, tabell 1
- HI 2026-37, tab. 3 HI rapport 2026-37, tabell 3
- HI 2026-28 HI rapport 2026-28 (Sævik mfl.), reguleringsområdene
- Ekspertgruppen 2025 Stige mfl. (2025), ekspertgruppen
Beregningene gjelder lokalitetsstrukturen i 2022–2025.
Bestillingen er en del av grunnlaget for det nye forvaltningssystemet for lakselus. Hvilke virkemidler som skal brukes, og hvordan systemet skal innrettes, hører til havbruksmeldingen og avgjøres et annet sted.
Les videre