Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Beiarelva munner ut i sjøen i Beiarn kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 61 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden BeiarfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 61,6 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1981Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på siden om Gyrodactylus salaris.

Gytebestandsmålet er 1 704 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 2 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 400 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 900 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 771 kg laks i elva, og 3 168 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 4 300 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 76 % av arealet skog, 16 % jordbruksareal og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 67 innsjøer over fem hektar; den største er Namnlausvatnet på 4,5 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Beiarelva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Beiarelva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Beiarelva

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i Sjørøye.

Lakselus på smolten fra BeiarelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Beiarelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 8,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 19,9 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Beiarelva beregnet å produsere rundt 25 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 000 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 4 900 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. juni–14. september.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   4 km fra grense elv–sjø ut

   Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Stengt nå

   Sjølaksefiske i Beiarfjorden

   Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august.

   Kilde ↓

• All laks og sjøørret over 65 cm skal settes ut.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Én av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre. Etter rådets gjennomgang lenger nede har reguleringen her endret temperaturregimet, og røya er den mest kuldekjære av de tre arteneSvenning mfl. 2021. Om det forklarer at de to artene vurderes ulikt, er ikke undersøkt.

VRL oppgir 1993 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut vann som føres ut av vassdraget, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal), endret vannføring gjennom året og endret vanntemperatur som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med hovedvekt på fraføring av vann er smoltproduksjon trolig redusert med inntil 15 % som følge av regulering. Ut fra mangelfullt kunnskapsgrunnlag og stor kompleksitet kan det ikke utelukkes at det reelle smolttapet er høyere (15–25 %).» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet både fra mindre elvebunn under vann og fra endret temperatur, is og vannføring satt til liten effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av vassdraget

De 552 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel: 256 mill. m³ rett i sjøen, 223 til Sundfjordselva og 74 til Forsåga. Det som går til andre vassdrag, når sjøen derfra.

Svartisen, Sundsfjord og Forså ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: tre kraftverk og to inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 0,3 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 81,9 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 61,6 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Bare Staupåvatnet (5 mill. m³) har oppgitt volum i NVEs register. Anleggslisten lenger nede teller fem magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,3 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 58 anlegg i drift i vassdraget: fem kraftverk, 21 dammer, fem magasiner og 27 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 39 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2003. De største er Govddesåga (27 MW), Muoidejohka (5,5 MW) og Steinåga (5,4 MW). Femten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Arstadåga og MuoidejohkaNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved fjorten stasjoner, lengst ved Selfoss i Beiarelva (1916–1998) og vanntemperatur ved ti stasjoner, lengst ved Tollåga ovf. Beiarelva i Tollåga (fra 1984)NVE.

Vassdragsvern

Tre verneområder i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Beiarelva står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2019.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Fire av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, men det har ikke både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Beiarelva berører 22 vannforekomster, til sammen 92 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 61,6 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er fem dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

FisketrapperMiljødir

Fem trapper i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den lengste av dem åpner 11,3 km elv ovenfor seg. Strekningene i lista er oppgitt per trapp og skal ikke legges sammen. Står to trapper ved samme foss, fører begge den samme strekningen. Kostnadsanslaget summerer seg til 7,9 mill.–19 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Faktaarket fører sjørøya i vassdraget som truet. Det er ett av svært få steder i kildene som er brukt her, der sjørøye får en tilstandsvurdering per vassdrag i det hele tatt. Faktaarket oppgir ikke hvilken kilde kategoriseringen kommer fra.

Rettighetshavere i Beiarelva

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

12 rapporter navngir vassdraget. De står i 9 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Beiarelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten