Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Valneselva, Bodø

Nordland · · vassdragsnummer 162.1Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
Svært god
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Det er usikkerhet om beskatningsnivå i 2025, og beskatningen kan ha vært noe lavere enn vi har antatt.

1,1 kmanadrom strekning
ca. 45 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
32 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål32 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202598 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202587 %
Høstbart overskudd 2021–2025165 %
Beskatningsrate 202528 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseLiten
Største påvirkningerVRL
MiljøgifterLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning1,1 km
Nedbørfelt69 km² · Valnesforsen
Hovedløp, kilde til hav14,1 km
Middelvannføring3,4 m³/s
Vernet vassdragValnesvassdraget · Verneplan III (1986)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre1
Vassdragsnummer162.1Z
ProduksjonsområdePO8
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeSkjerstadfjorden
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Valneselva, Bodø munner ut i sjøen i Bodø kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 3,4 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 1,1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig litenVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 32 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 41 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 92 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 120 kg hunnlaks (2010–2014), av de fem siste 100 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 23 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 47 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 86 % av arealet skog og 9 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger nitten innsjøer over fem hektar; den største er Valnesvatnet på 4,9 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
45 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
40–75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 33Død etter gjenutsetting –Elvefiske 12Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 32 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 24–47 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0100200300400kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var svært lav. Det ble ikke gjort gytefisktellinger i 2025. Det ble ikke meldt fangst av mellomlaks, mens gytefisktellingene tidligere år har vist minst seks, og VRL la derfor av tekniske grunner inn én gjenutsatt mellomlaks i fangstenVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Valneselva, Bodø i tre sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Valneselva, Bodø hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Valneselva, Bodø

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra Valneselva, BodøHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Valneselva, Bodø 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet7,6 %Veterinærinstituttet19,7 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Valneselva, Bodø i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 7,6 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 19,7 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Valneselva, Bodø beregnet å produsere rundt 460 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 30 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 90 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks, sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for laks 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 1. juli–31. juli, for sjøørret og sjørøye 1. juli–17. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  4. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i fire regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Beiarfjorden, 15. juli til 4. august. Skjerstadfjorden, Sørfolda og Nordlandskysten sør for Vestfjorden åpnes ikke.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.7–31.7
Sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
1.7–17.8
Kilenot, Beiarfjorden man. kl. 18–tors. kl. 18
15.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
3 laksper fisker per sesong
  • Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Valneselva, Bodø løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
Fisketid
  • Laks: 01.07–31.07
  • Sjøørret: 01.07–17.08
  • Sjørøye: 01.07–17.08
Kvoter
Sesongkvote per fisker: 3 laks
Særlige bestemmelser for vassdraget
Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Utenfor Valneselva, Bodø gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Valneselva, Bodø står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Ingen ført her

Hva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Nordland har 107 slike soner, i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Hvorfor det ikke står noen herAlle sonene i forskriften er knyttet til et vassdrag. Valneselva, Bodø er ikke ett av dem.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Bodø. Vedlegget fører Bodø i fire forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

BeiarfjordenVedlegget fører Bodø her som «Beiarkjeften innenfor Rotodden og vest for en linje fra Ersvikhammaren til Leirvika», og oppgir: «15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18).»

SkjerstadfjordenVedlegget fører Bodø her som «innenfor Saltstraumen og øst for Beiarfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

SørfoldaVedlegget fører Bodø her som «Sørfolda innenfor Kantsteinvika», og oppgir: «Åpnes ikke»

Nordlandskysten sør for VestfjordenVedlegget fører Bodø her som «unntatt regionene Sørfolda, Skjerstadfjorden og Beiarfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 862006: 1802007: 2042008: 02009: 02010: 02011: 02012: 642013: 312014: 62015: 382016: 232017: 842018: 342019: 402020: 1122021: 672022: 872023: 132024: 462025: 23
23 kg13 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks57 kg47 kg−17 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Bodø kommune i 2025SSB

Laks
2005: 9312006: 2 9032007: 1 4512008: 6892009: 1 2082010: 2612011: 5322012: 3412013: 2702014: 1022015: ingen tall2016: 4352017: 4442018: 3002019: 2732020: 5332021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks869 kg0 kg−100 %

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon og vanntemperatur ved én stasjonNVE. Lengst tilbake går Valnesvatn i Valnesforsen, som har begge deler fra 2007.

Målepunktene, ett for ettÉn stasjon, alle aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Valnesvatn i Valnesforsenvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2007

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

ValnesvassdragetVerneplan III (1986) · 69 km² · dekker 81 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Valnesvassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 162.1ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Valneselva, Bodø berører to vannforekomster, til sammen 3 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 1,1 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de to vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
ValneselvaGod0,41,8
Valnesforsen bekkefeltGod1,21,3
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

ValnesforsenFoss · laks · 0,8 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Valneselva, Bodø

ValneselvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.