Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Daleelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Nedskrevet en klasse pga. kultiveringVRL
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmålet ble nådd med god margin i 2025. En vurdering av måloppnåelse basert på bare naturlig produsert fisk (fettfinneklippet fisk tatt ut) ga sannsynlighet for oppnåelse for de siste fire åra på 25 %, oppnåelse på 48 % og bare ett år med høstbart overskudd, som tilsier beskatningsvurderingen "Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden, det har vært et svært lite eller ikke noe høstbart overskudd og bestanden bør ikke beskattes". Det er gjenutsettigspålegg for villaks i vassdraget.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 30 opplysninger
Daleelva i Vaksdal
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Daleelva munner ut i DalevågenSNL i Vaksdal kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 22 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Fjordene rundt OsterøyLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 4,6 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 26. april til 5. juni, med halve årskullet ute 13. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 195 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 600 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 310 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 500 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 516 kg laks i elva, og 402 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 860 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 14 % bebygd areal og samferdsel og 5 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 21 innsjøer over fem hektar; den største er Hamlagrøvatnet på 10 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 823 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Daleelva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Daleelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra DaleelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Daleelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 20,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 24,9 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Daleelva beregnet å produsere rundt 11 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 300 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 2 800 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,7 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1999 og har 17 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 4 | |
| 2021 | 17 | × 4,3 |
| 2023 | 4 | −76 % |
| 2025 | 15 | × 3,8 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juli–15. september.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet4 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, DaleelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Daleelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.07–15.09
- Sjøørret: 01.07–15.09
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Daleelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Daleelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Daleelva» og oppgir den til 4 km.
Innanfor ei line som går frå eit punkt på Stanghelle kai via austre pynten av Holmen og vidare i rett line til eit punkt ved Steinsvertet (frå 320739 6716930 til 320495 6717371).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vaksdal. Vedlegget fører Vaksdal under forvaltningsregionen Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy.
Fjordsystemet rundt og utenfor OsterøyVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 716 kg | 863 kg | +20 % |
| Sjørøye | 0,1 kg | 0 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2025 ble det tatt 39 hunnlaks og 35 hannlaks (22 utgikk på gentest). Stamfisk fanget i sesongen rapporteres som gjenutsatt. Det ble satt ut 44 000 øyerogn, 2800 ensomrig settefisk og 8000 ettårig smolt. Det opplyses at en viktig mål med kultveringen er å redusere andelen innkrysset laks i bestanden, og at all stamfisk kontrolleres også med oversikt over slektsforhold.
I 2024 ble det tatt ut 37 hunner og 31 hanner som stamfisk (12 feilet i gentest). Stamfisk fanget i sesongen rapporteres som gjenutsatt. Det ble satt ut 57 200 øyerogn, 3000 ensomrig settefisk og 8000 ettårig smolt. Det opplyses at en viktig mål med kultveringen er å redusere andelen innkrysset laks i bestanden, og at all stamfisk kontrolleres også med oversikt over slektsforhold.
I 2023 ble det tatt ut 27 hunner og 19 hanner som stamfisk. Det ble satt ut 48 000 øyerogn, 2500 ensomrig settefisk og 8000 ettårig smolt. Det opplyses at en viktig mål med kultveringen er å redusere andelen innkrysset laks i bestanden, og at all stamfisk kontrolleres også med oversikt over slektsforhold.
I 2022 ble slik vi forstår det fanget 108 laks til kultiveringen, dels i sesongen (angitt som gjenutsatt i fangstrapport) og dels i eget stamfiske. 29 laks ble avlivet fordi de ikke ble godkjent i gentest, slik at 79 laks ble brukt som stamfisk (31 hunner og 48 hanner). Det ble satt ut 65 000 øyerogn, 3599 ensomrig settefisk og 15 000 ettårig smolt. Det opplyses at en viktig mål med kultveringen er å redusere andelen innkrysset laks i bestanden, og at all stamfisk kontrolleres også med oversikt over slektsforhold.
Vi har ikke mottatt opplysninger om stamfiske og utsettinger i 2021. I stamfiskkontrollen ble det registert 65 stamlaks, 63 ble gentestet og 14 av disse ble forkastet (NINA Rapport 2133).
I 2020 ble det totalt tatt ut og strøket 45 (29 hunner) godkjente stamlaks (dels i fiskesesongen og dels i eget fiske). Det ble satt ut 84 500 øyerogn, 6000 ensomrig settefisk og 24 000 tosomrig smolt (inngår i HI forsøk med sleping).
I 2019 ble det totalt tatt ut og strøket 51 (22 hunner) godkjente stamlaks (dels i fiskesesongen og dels i eget fiske). Det ble satt ut 27 600 øyerogn, 5800 ensomrig settefisk og 24 000 tosomrig smolt (inngår i HI forsøk med sleping).
I 2018 ble det totalt tatt inn 106 stamlaks (dels i fiskesesongen og dels i eget fiske). Av disse var gikk 30 ut i opphavskontroll og 32 ble brukt til stamfisk (16 av hvert kjønn). Det ble satt ut 55 000 øyerogn, 855 ettårig settefisk og 23 759 smolt (inngår i HI forsøk med sleping).
I 2017 ble det totalt tatt inn 108 stamlaks (dels i fiskesesongen og dels i eget fiske). Av disse var 4 oppdrettslaks, 3 døde og 101 inngikk i stanfiskkontroll. 56 laks ble godkjent, 9 ble satt ut igjen og 47 gjekk til stryking (25 hunner og 22 hanner). Det ble satt ut 77 900 øyerogn, 10 000 ettårig settefisk og 24 000 smolt (inngår i HI forsøk med sleping).
Det har vært drevet kultivering i vassdraget i en årrekke, med utsetting av både yngel og smolt. Siden 2005 er det satt ut mellom 87 000 og 112 00 øyerogn årlig, 18 000 til 30 000 yngel (ikke i 2009) og 10 000 til 30 000 smolt. Uttaket av stamfisk har i samme periode variert mellom 13 og 18 hunner. I 2010 ble det tatt ut 15 hunner i stamfiske og satt ut 18 000 1-årig settefisk, 82 000 ufora yngel og 2000 startfora yngel. Det ble satt ut 18 000 1-årig settefisk, 20 000 ufora yngel og 41 000 øyerogn i 2011. I 2012 ble det tatt ut 19 hunner og 16 hanner i stamfiske og satt ut 125 000 øyerogn og 18 700 1-årig settefisk. I 2013 ble det tatt ut 13 hunner og 12 hanner i stamfiske og satt ut 97 000 øyerogn, 69 700 uforet yngel og 22 000 1-årig settefisk. I 2014 ble det tatt ut 14 hunner og 12 hanner i stamfiske og satt ut 72 000 øyerogn, 4000 uforet yngel og 25 800 1-årig settefisk. I 2015 ble det tatt ut 16 hunner og 13 hanner i stamfiske og satt ut 54 000 øyerogn og 28 600 1-årig settefisk. I 2016 ble det tatt ut 18 hunner og 19 hanner i stamfiske og satt ut 44 800 øyerogn,10 000 1-årig settefisk og 14 300 smolt.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
To av de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1990 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut vann som føres ut av vassdraget, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal), endret vannføring gjennom året, endret vanntemperatur og ungfisk som blir liggende tørt når vannføringen skrus ned som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med hovedvekt på endringer i vannføring og vanndekt areal har smoltproduksjonen i Daleelva trolig blitt redusert med inntil 15 % som følge av regulering.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet både fra mindre elvebunn under vann og fra endret temperatur, is og vannføring satt til moderat effektVRL.
Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.
Vann som føres inn i vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 693 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Vassdraget får samtidig 305 mill. m³ i året inn utenfra: 226 mill. m³ fra Vosso, 75 fra Flatabøelva og 5 fra Skårelvi. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Til sammen ligger 2,0 km av den anadrome strekningen — 35 % av 5,7 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 4,6 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Ti reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Torfinnsvatn (177 mill. m³) og Hamlagrøvatn (175 mill. m³). Torfinnsvatn ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Hodnaberg. Anleggslisten lenger nede teller fire magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 2,0 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 24 anlegg i drift i vassdraget: fire kraftverk, sju dammer, fire magasiner og ni inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 226 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1953. De største er Dale II (147 MW), Hodnaberg (30 MW) og Fosse (25 MW). Fem av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i KaldåniNVE. Tre står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett24 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Overføringer under vannskillet
De 24 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fem stasjoner, lengst ved Storefoss i Bergsdalsvassdraget (fra 1965)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettTi stasjoner, seks aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Bergsvatn i Bergsdalsvassdraget | vannstand | fra 1951 |
| Storefoss i Bergsdalsvassdraget | vannføring, vannstand | fra 1965 |
| Kaldåen i Kaldåni | vannføring, vannstand | fra 1985 |
| Hodnaberg kraftstasjon i Bergsdalsvassdraget | vannføring | 1955–1962 |
| Dale II kraftverk i Bergsdalsvassdraget | vannføring | – |
| Hamlagrøvatn i Bergsdalsvassdraget | vannstand | – |
| Rødland i Bergsdalsvassdraget | vannstand | 1923–1960 · nedlagt |
| Torfinntjernkanalen i Bergsdalsvassdraget | vannstand | 1932–1969 · nedlagt |
| Dale kraftstasjon i Bergsdalsvassdraget | vannføring | 1963–1990 · nedlagt |
| Fosse i Bergsdalsvassdraget | vannstand | 1939–1962 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Bergsdalsvassdraget og Torfinnsvassdraget
Behandles hos NVEBKK Produksjon AS · NVE-status: Revisjonsdokument 2. juli 2021 · sak 201707509
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer OU-søknad i samme vassdrag», uten miljømål og fristNVE.
På bakgrunn av krav frå Stiftelsen Voss Klekkeri, Voss Kajakklubb, Vaksdal kommune og Kvam herad, samt felles kravdokument frå kommunane Voss, Vaksdal, Vik, Modalen og Kvam, opna NVE vilkårsrevisjon for reguleringa av Bergsdalsvassdraget (Daleelva) med overføringar frå Torfinno og Botnaelva den …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Alle fire kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tre av dem står i høyeste kategori, men ingen av dem har både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Fosse francisturbin · 25 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 2,6 km fra kraftverkets utløp |
| Kaldestad francisturbin · 24 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 4,1 km fra kraftverkets utløp |
| Hodnaberg francisturbin · 30 MW · bekkeinntak | Høy klasse 9 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 4,3 km fra kraftverkets utløp |
| Dale II francisturbin · 147 MW | Moderat klasse 5 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Daleelva berører fire vannforekomster, til sammen 5 km kartlagt elvVann-Nett.
Alle de fire vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Daleelva utløp Dale II - Dalevågen SMVF | Moderat potensial | 0,0 | 2,3 |
| Bekkefelt Bergsdalselvi nord | Moderat | 1,2 | 0,4 |
| Daleelva bekkefelt | Moderat | 1,9 | 0,7 |
| Daleelva buedam - utløp Dale II SMVF | Moderat potensial | 2,8 | 1,7 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Daleelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Ungfisk og tetthet1
Vannkraft og vannføring2
Kalking og vannkjemi1
Habitat og tiltak1
8 rapporter navngir vassdraget. De står i 6 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.