Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Ekso
Ikke åpnet for laks
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
Ikke åpnet for fiske og ikke et stabilt høstbart overskudd. Gytebestandmålet ble ikke nådd i 2023 og 2024, og nesten nådd i 2025.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 30 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Ekso munner ut i Eidsfjorden ved EidslandSNL i Vaksdal kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 42 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Fjordene rundt OsterøyLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 3,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 27. april til 6. juni, med halve årskullet ute 13. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .
Gytebestandsmålet er 219 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 100 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 88 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 270 kg hunnlaks (2004–2008), av de fem siste 290 kg (2021–2025)VRL · avlest.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 84 % av arealet skog, 9 % jordbruksareal og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 35 innsjøer over fem hektar; den største er Askjellsdalsvatnet på 2,8 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 210 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 88 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Ikke høstbart overskudd
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 70 og 90 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Ekso i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Ekso
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra EksoHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Ekso i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 17,6 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,1 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Ekso beregnet å produsere rundt 7 900 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 400 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 1 800 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Prøven er av ungfisk. Ungfisk med oppdrettsbakgrunn overlever dårligere enn villfisk, så innkrysningen målt i ungfisk ligger som regel over den samme årsklassen målt som voksen, i snitt 2,5 prosentpoeng.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,4 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy
- Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen
Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.
- Rapporter fangsten
Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, EksoFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeEkso er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
- Grunnen
- Svært lavt høstbart overskudd — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks.
Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Ekso: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ekso står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Ekso» og oppgir den til 1,4 km.
Innanfor ei line som går på tvers av Eidsfjorden i nordvestleg retning frå Litleviksneset til Långaskjeret (frå 324607 6735802 til 324300 6736087).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vaksdal. Vedlegget fører Vaksdal under forvaltningsregionen Fjordsystemet rundt og utenfor Osterøy.
Fjordsystemet rundt og utenfor OsterøyVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 107 kg | 0 kg | −100 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Historisk har det vært drevet kultivering i vassdraget, med smolt i en årrekke, rogn i noen år tidlig på 1990-tallet, og med rogn for fullt fra og med 1998. I perioden 2005 til 2011 ble det årlig satt ut mellom 46 000 og 826 000 (i 2009) rogn, det meste overfor lakseførende strekning. 2008 var det siste året det ble brukt stamfisk fra vassdraget og etter det har alt materiale kommer fra genbanken. Tidligere anslås stamfiskuttaket til ca. 15 hunner i eget stamfiske. I 2011 ble det etablert en ny fiskepassasje i Raudfossen som første ledd i en plan som ved ferdigstilling vil øke den anadrome strekningen i elven med ca. 2,3 km (fra ca. 4 km til 6,3 km). I 2011 viste videoovervåking at den nye fiskepassasjen i Raudfossen ble benyttet av om lag 100 laks, mens det i 2012 ved gytefisktelling ble registret 34 laks oppstrøms det tidligere vandringshinderet. I 2013 ble det satt ut ca 35 000 rogn fra genbanken. I 2014 ble det satt ut 300 00 øyerogn fra genbanken. Det ble ikke satt ut rogn i 2015. Det ble heller ikke satt ut rogn eller fisk i 2016-2025.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Tre av de fem vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1986 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
- 31 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 69 %Blir i vassdraget
De 406 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel — 309 mill. m³ til Vosso og 97 til Moelva (Modalselva) — og når sjøen derfra.
Evanger og Nygard ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ni anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: to kraftverk, ett magasin, tre dammer og tre inntakspunkterNVE.
Til sammen ligger 2,2 km av den anadrome strekningen — 37 % av 5,9 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 3,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettNi anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Fire reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er det største Grøndalsvatn (27 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller ti magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 2,2 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 83 anlegg i drift i vassdraget: ni kraftverk, 31 dammer, ti magasiner og 33 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 116 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1987. De største er Myster (107 MW), Eikemo (3,8 MW) og Sørdalselva (1,2 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 25 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Rekavikelva, Sørdalselvi og FagerdalselviNVE. Fem står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett83 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
og 6 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 8 til — kartlaget viser dem.
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 83 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fem stasjoner, lengst ved Nese i Eksingedalsvassdrage (1908–1987) og vanntemperatur ved tre stasjoner, lengst ved Fjellanger i Fagerdalselvi (fra 1994)NVE.
Målepunktene, ett for ettElleve stasjoner, fem aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Askjellsdalsvatn i Norddalselvi | vannstand | fra 1992 |
| Grøndalsvatn i Eksingedalsvassdrage | vannstand | fra 1992 |
| Kvanndalvatn i Kvanndalselvi | vannstand | fra 1992 |
| Skjerjevatn i Norddalselvi | vannstand | fra 1992 |
| Fjellanger i Fagerdalselvi | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1994 |
| Nese i Eksingedalsvassdrage | vannføring, vannstand | 1908–1987 · nedlagt |
| Brakestad i Eksingedalsvassdrage | vannføring, vannstand | 1934–1979 · nedlagt |
| Fosse i Eksingedalsvassdrage | vannføring, vannstand | 1934–1979 · nedlagt |
| Ekso ovf. Myster kraftstasjon i Eksingedalsvassdrage | vanntemperatur | 1989–1998 · nedlagt |
| Ekso v/Ekse i Eksingedalsvassdrage | vanntemperatur | 1989–1998 · nedlagt |
| Ekse i Eksingedalsvassdrage | vannføring, vannstand | 1975–1979 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 11 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
To saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Evanger - Eksingedalsvdr
Behandles hos NVEBKK Produksjon AS · NVE-status: Revisjonsdokument 2. juli 2021 · sak 201201010
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», med miljømål og frist 2027NVE.
Høyring av revisjonsdokument for Evanger kraftverk - Eksingedalsvassdraget og Teigdalsvassdraget
Les saken hos NVE →Steinslands- /Modalsvassdraget
Behandles hos NVEBKK Produksjon AS · NVE-status: Revisjonsdokument 2. juli 2021 · sak 201914739
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Avventer innkallingssak i samme vassdrag», med miljømål og frist 2033NVE.
Avgrensa høyring av Eviny sitt framlegg om å endra manøvreringsreglementet av omsyn til slipp av vatn frå Almelid dammen.
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Ett kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.
Myster
Dokumentert skade12. mai 2018 sto en fiskebiolog tilfeldig ved elva og så at vannet var blakket. Samme dag ble det funnet 45 døde lakse- og aureunger med tydelige bobler i finnene. Årsaken var at vannplanter under vårflommen tettet varegrinda i inntaksmagasinet. Episoden varte trolig én til seks timer, og LFI anslår at metningen var over 140 %. Ingen målte den; overvåkingen startet seks dager etter. Hadde ingen stått der den dagen, ville episoden ikke vært kjent.Pulg mfl
Seks av ni kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Tre av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Myster (på strekningen).
Kraftverkene, ett for ettSeks vurderte verk, 3 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Myster francisturbin · 107 MW · bekkeinntak kjent sak — se over | Høy klasse 8 av 9 | i elv | på strekningen |
| Fagerdalen francisturbin · 800 kW · bekkeinntak | Høy | i elv | 9,1 km |
| Fjellanger francisturbin · 800 kW · bekkeinntak | Høy klasse 7 av 9 | i elv | 9,3 km |
| Grøndalsvatn trolig francisturbin · 1,4 MW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 22 km fra kraftverkets utløp |
| Eidsland 1 peltonturbin · 460 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | på strekningen |
| Botnaelva peltonturbin · 860 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 7,1 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ekso berører fem vannforekomster, til sammen 7 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 3,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Alle de fem vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Eksingedalsvassdraget - Storelvi/Ekso SMVF | Dårlig potensial | 0,0 | 3,5 |
| Dalatjørna nedstrøms SMVF | Moderat potensial | 0,2 | 0,4 |
| Mysterelva SMVF | Dårlig potensial | 1,2 | 1,5 |
| Mysterelva bekkefelt | Moderat | 1,7 | 0,4 |
| Eksingedalsvassdraget bekkefelt | Moderat | 3,0 | 0,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking3
Ungfisk og tetthet2
Gytefisk og gyting8
Smolt og vandring1
Vannkraft og vannføring5
Kalking og vannkjemi14
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
Habitat og tiltak2
Kultivering og utsetting1
De 39 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
39 rapporter navngir vassdraget. De står i 31 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.