Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Figgjo
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 20. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Figgjo er Jærens lengste elvSNL og munner ut i sjøen i Klepp kommune, Rogaland. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Sandnes, Time og Gjesdal kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 11 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Kysten Jæren DalaneLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 39,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 20. april til 30. mai, med halve årskullet ute 7. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 2 246 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 2 100 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 96 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 100 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 400 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 1 582 kg laks i elva, og 600 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 900 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 53 % av arealet jordbruksareal, 15 % skog, 13 % bebygd areal og samferdsel og 13 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 50 innsjøer over fem hektar; den største er Edlandsvatnet på 2,1 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 3 260 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 96 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- 40–75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var lavVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Figgjo
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra FiggjoHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Figgjo i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 1,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,6 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Figgjo beregnet å produsere rundt 143 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 860 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 1 600 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 2,6 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 17 | |
| 2023 | 2 | −88 % |
| 2025 | 1 | −50 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–20. september, for sjøørret 1. juni–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Alt fiske forbudt hele året, også fra land.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Jæren
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, FiggjoFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Jæren · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Figgjo løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–20.09
- Sjøørret: 01.06–31.08
- Døgnkvote per fisker: 3 laks
- Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Figgjo: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, to munningsfredningssoner utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Figgjo står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen — 1 av 2
Gjelder herAlt fiske forbode heile åretI hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 1 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Figgjoelva».
Frå ca. 400 m sør til ca. 300 m nord for elvemunninga, når elva går i ei rett line frå utlaupet av svingen nedstraums hengjebrua, og ut til ein avstand på 200 m frå land.
Belte på 200 meter langs land
Sonen er et belte på 200 meter langs land mellom de to punktene forskriften navngir, ikke en rett linje. Grensen i kartet er derfor strandlinjen forskjøvet 200 meter ut, og den følger kysten.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Munningsfredningssonen — 2 av 2
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694. Forskriften fører sonen under navnet «Figgjoelva».
Innanfor ei line frå Skarsteinen som ligg i Sele hamn til Feistein fyr, og vidare til Litle Fuglingen i sør.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Klepp. Vedlegget fører Klepp under forvaltningsregionen Jæren.
JærenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 5 026 kg | 1 901 kg | −62 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble ikke gitt tillatelse til å ta ut stamfisk i 2018. Det ble satt ut 135 000 stk rogn, 27,1 liter. Det gjennomføres nå betydelige habitattiltak (gytegrus og harving) og fiskekultiveringen er avsluttet.
I 2017 ble det tatt ut 24 hunner og 17 hanner i stamfiske. To fisker ble forkastet etter opphavskontrollen, to hannfisk døde og etter stryking ble 22 hunner og 13 hanner satt ut igjen. Det ble satt ut 65 000 øyerogn. Det skal nå legges ut gytegrus.
Årlige utsettinger av plommesekkyngel siden før 1970, som fra 2009 er omgjort til utsetting av rogn. Opprinnelig løyve til årlig uttak av 160 stamfisk, redusert slik at løyvet var på 120 fisk i perioden fram til 2007 og 100 i 2008 og 2009. Eget stamfiske av 120 fisk i 2005-07, 100 i 2008 og 70 i 2009 (derav 35 hunner). I 2010 ble det tatt ut 31 hunner i stamfiske, og det ble satt ut 100 000 rogn. Kultiveringen skal kompensere for tapt gyteareal på grunn av inngrep. I tillegg ble det tatt ut 12 hunner til et eksperiment ved Havforskningsinstituttet (HI). I 2011 ble det tatt ut totalt 40 hunner og 30 hanner i eget stamfiske, og det ble satt ut 219 000 rogn. I 2012 ble det tatt ut 32 hunner og 36 hanner i stamfiske til egen produksjon, samt at det ble tatt ut 10 hunner og 10 hanner som ble overført til Matre forskningsstasjon (HI). Nesten all stamfisk var mellom 3 og 7 kg. Det ble satt ut 140 000 rogn. I 2013 ble det tatt ut 68 stamfisk (like mange hunner som hanner) og satt ut 140 000 rogn. I 2014 ble det tatt ut 68 stamfisk 40 hunner og 40 hanner istamfiske og satt ut 130 000 øyerogn. I 2015 ble det tatt ut 41 hunner og 42 hanner i stamfiske og satt ut 80 000 øyerogn og 100 000 plommesekkyngel. Seks av stamfiskene ble forkastet etter opphavskontroll. I 2016 ble det tatt ut 14 hunner og 14 hanner i stamfiske og satt ut 204 000 øyerogn. To av stamfiskene ble forkastet etter opphavskontroll.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
VRL oppgir 2003 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fire anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, ett magasin, én dam og ett inntakspunktNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettFire anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer fire anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, én dam, ett magasin og ett inntakspunktNVE. Kraftverket er Ålgård, som yter 250 kW og ble satt i drift i 1912. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.
Anleggene, ett for ettFire anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Overføringer under vannskillet
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Foss Eikjeland i Figgjo (1980–2005) og vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Figgjo ndf. Øksna bruk i Figgjo (fra 1987)NVE.
Målepunktene, ett for ettTre stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Figgjo ndf. Øksna bruk i Figgjo | vanntemperatur | fra 1987 |
| Bore bru i Figgjo | vannstand | fra 2000 · nedlagt |
| Foss Eikjeland i Figgjo | vannføring, vannstand | 1980–2005 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Figgjo er ført på vassdragets eget nummer, 028.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Ålgård trolig kaplanturbin · 250 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Figgjo berører fjorten vannforekomster, til sammen 35 km kartlagt elvVann-Nett. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er åtte dårligere enn god, og ti står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Figgjo fra Gruda til Bore | Moderat | 0,0 | 5,0 |
| Grudavatn innløpsbekker | God | 6,8 | 2,1 |
| Figgjo fra Lonavatn til Gruda | Moderat | 7,0 | 3,7 |
| Figgjo midtre del | Moderat | 12,4 | 10,1 |
| Figgjo midtre del, bekkefelt | Moderat | 12,9 | 1,1 |
| Edlandsvatnet bekkefelt | Moderat | 25,4 | 1,2 |
| Straumåna | Moderat | 26,7 | 0,9 |
| Neseåna | Moderat | 26,9 | 1,1 |
| Elv fra Nebbetjørna - Åno - Limavatnet bekkefelt | Moderat | 28,6 | 1,7 |
| Åna | God | 30,5 | 3,2 |
| Åno | God | 30,6 | 1,5 |
| Åna bekkefelt | God | 31,5 | 2,0 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 5,6 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 150 000–400 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Figgjo
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
3 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.