Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Håelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 20. september · ikke åpnet for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Håelva munner ut i sjøen i Hå kommune, Rogaland. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Time kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 8 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Kysten Jæren DalaneLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 47,1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 19. april til 29. mai, med halve årskullet ute 6. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 1 821 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 700 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 99 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 2 200 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 300 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 1 544 kg laks i elva, og 405 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 2 000 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 74 % av arealet jordbruksareal, 10 % skog, 5 % bebygd areal og samferdsel og 5 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 37 innsjøer over fem hektar; den største er Storamoset på 1,4 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 3 175 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 99 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var lavVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Håelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra HåelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Håelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,4 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,1 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Håelva beregnet å produsere rundt 100 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 100 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 400 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,7 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 8 | |
| 2023 | 2 | −75 % |
| 2025 | 2 | uendret |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. juni–20. september. Ikke åpnet for sjøørret.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Jæren
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, HåelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Jæren · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Håelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, ikke åpnet for sjøørret. Lakseregisteret oppgir grunnen: svært lavt høstbart overskudd.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Håelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Håelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Håelva».
Eit 200 m breitt belte frå eit punkt på eit nes omlag 850 m nord for Håtangen fyrlykt i nord, til Obrestad fyr i sør.
Belte på 200 meter langs land
Sonen er et belte på 200 meter langs land mellom de to punktene forskriften navngir, ikke en rett linje. Grensen i kartet er derfor strandlinjen forskjøvet 200 meter ut, og den følger kysten.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hå. Vedlegget fører Hå under forvaltningsregionen Jæren.
JærenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 3 623 kg | 2 013 kg | −44 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Hå kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 816 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2020 ble det plantet 17,6 liter øyerogn, men ikke tatt inn stamfisk etter at tillatelse til stamfiske ikke ble gitt. Det drives per 2021 ikke lengre fiskeutsettinger i vassdraget.
I 2019 ble det tatt inn 37 stamlaks (17 hunnlaks og 20 hannlaks), til bruk på NINA forskningsstasjon, Ims. Våren 2019 ble det plantet ca 10 000 øyerogn (frivillig tiltak)
I 2018 ble det tatt inn 28 stamlaks (15 hunnlaks og 13 hannlaks). Av disse døde 13 hunnlaks og 10 hannlaks før stryking pga sopp. To hunnlaks og tre hannlaks ble strøket og gentestet, deretter døde alle fem pga sopp. Stamfisken ga ca. 10 000 rogn. Våren 2018 ble det plantet 25 000 øyerogn (5 liter).
I 2017 ble det fanget 13 hunner og 20 hanner i stamfiske, men to hanner blegjenutsatt. 4 hunner og 7 hanner døde pga sopp i klekkeriet. Det ble satt ut 120 000 rogn. Formålet med utsettingene er å styrke bestanden og et lokalt ønske om å bevare kunnskapen/tradisjonen. Det planlegges habitattiltak i 2018.
Det har fram til 2008 vært drevet utsetting av årsyngel (stadium ikke spesifisert). Strategien er nå endret til rogn. Det ble satt ut 60 000 yngel i 2008, og ca. 40 000 rogn i 2009. Det er ikke oppgitt hvor lenge det er drevet kultivering i vassdrag, men det har trolig pågått i noe tid. I størrelsesorden 15 til 30 hunner er tatt ut i eget stamfiske hvert år. I 2010 ble 14 hunnlaks og 14 hannlaks benyttet til kultivering, av en totalfangst i stamfiske på 25 hunnlaks og 30 hannlaks. Det ble satt ut ca. 45 000 rogn i 2010. I 2011 ble det tatt 28 hunner og 28 hanner i eget stamfiske, og satt 80 000 rogn på områder med dårlige gyteforhold. I 2012 ble fanget stamfisk gjenutsatt på grunn av problemer med kultiveringsanlegget. Det ble ikke tatt stamfisk eller satt ut fisk i 2013. I 2014 ble det tatt 30 hannfisk og 30 hunnfisk (3-7 kg) i stamfisket. Størrelsesfordelingen er ikke oppgitt. Det ble ikke satt ut rogn i 2014. I 2015 ble det tatt 30 hannfisk og 29 hunnfisk i stamfisket, men av disse døde 5 hunner og 7 hanner. Det ble satt ut 13,5 liter rogn. I 2016 ble det tatt 13 hannfisk og 18 hunnfisk i stamfisket, men av disse døde en hunner og 2 hanner. Det ble satt ut 90 000 rogn.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Haugland i Hååna (1914–1918)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettFire stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Haugland i Hååna | vannføring, vannstand | 1914–1918 |
| Mosevatn i Hååna | vannstand | 1923–1973 · nedlagt |
| Åsvatn i Hååna | vannstand | 1917–1949 · nedlagt |
| Hå i Hååna | vannstand | 1992–2001 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Håelva er ført på vassdragets eget nummer, 028.3ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Håelva berører sytten vannforekomster, til sammen 51 km kartlagt elvVann-Nett. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ni dårligere enn god, og ni står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Hååna nedre del | Dårlig | 0,0 | 10,4 |
| Håelva; Dalabekken (anadrom strekning) SMVF | Moderat potensial | 7,1 | 3,3 |
| Hååna midtre del | Dårlig | 11,2 | 8,9 |
| Håelva; Tverråna (anadrom strekning) | Dårlig | 11,3 | 3,3 |
| Håelva midtre del, bekkefelt | Moderat | 12,7 | 1,0 |
| Håelva - Tverråna øvre del | Dårlig | 13,4 | 1,6 |
| Risabekken | Moderat | 15,2 | 3,9 |
| Urdåna | God | 23,1 | 1,3 |
| Hååna - Undheimsåna - anadrom strekning | Dårlig | 23,2 | 5,3 |
| Kvernhusbekken - Sjelsetvatnet - Taksdalsvatnet bekkefelt | God | 23,4 | 1,5 |
| Sælandsåna | God | 23,6 | 1,0 |
| Elv fra Tjålandsvatnet og Langavatnet | Moderat | 28,3 | 6,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 15,9 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 80 000–300 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Håelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking3
Ungfisk og tetthet2
Habitat og tiltak1
6 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.