Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Isa (Henselva) m/Glutra
Tilstand
Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden, det har vært et svært lite eller ikke noe høstbart overskudd og bestanden bør ikke beskattes. Vi vurderer bare måloppnåelse for Isa/Henselvdelen. Gytebestandsmålet ble ikke nådd i noen av årene, og langt fra nådd i 2024 og 2025, uten fiske. Bestanden er under reetablering etter behandling mot G. salaris. Selv om det er betydelig usikkerhet i noen gytefisktellingene så viser vurderingene våre at bestanden ikke bør beskattes.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Hensvassdraget
Isa og Glutra
Isavassdraget
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Isa (Henselva) m/Glutra munner ut i sjøen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 10 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Romsdalsfjorden, indre delLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 21,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 1. mai til 10. juni, med halve årskullet ute 18. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1980Miljødirektoratet M-288 (2014), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Friskmeldingen kom i 2019VRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Gytebestandsmålet er 566 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 150 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 54 % av målet VRL regner mot i figurenVRL · avlest.
I 2025 ble det ikke registrert fangst av laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 120 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 67 % av arealet skog, 22 % jordbruksareal og 4 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger nitten innsjøer over fem hektar; den største er Grøttavatnet på 3,3 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 210 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 54 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Ikke høstbart overskudd
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra drivtellingene i Isa og Henselva, og regnet med at mellom 50 og 80 % av gytefisken ble sett. Deler av Glutra ble også talt i 2025, men VRL vurderte fortsatt bare Isa og HenselvaVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Isa (Henselva) m/Glutra i fem sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Isa (Henselva) m/Glutra
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra Isa (Henselva) m/GlutraHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Isa (Henselva) m/Glutra i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 28,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,8 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Isa (Henselva) m/Glutra beregnet å produsere rundt 18 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 4 100 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 5 100 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 2 | |
| 2023 | 1 | −50 % |
| 2025 | 0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,8 km ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Romsdalsfjorden
- Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen
Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.
- Rapporter fangsten
Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, Isa (Henselva) m/GlutraFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Romsdalsfjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeIsa (Henselva) m/Glutra er ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk.
- I forskrift
- Vassdraget står i vedlegg II til forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag — lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske.
- I registeret
- Lakseregisteret fører ingen fisketid, og det er ventet: det er ingen tid å føre.
Lakseregisteret oppgir ingen fiskeregler for dette vassdraget.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Isa (Henselva) m/Glutra: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798. Isa (Henselva) m/Glutra står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnene «Isa», «Glutra» og «Breivikelva» og oppgir den til 1,8 km.
I eit sjøområde utanfor Isa/Glutra, innanfor ei rett linje trekt frå kai ved tankanlegg søraust (A) til Rabben, ytre Breivik i nordvest (B).
Fellessone for to vassdragFisketida styres av Isa/Glutra
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Rauma. Vedlegget fører Rauma under forvaltningsregionen Romsdalsfjorden.
RomsdalsfjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 23 kg | 119 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Rauma kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 2 417 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Fem av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1975/201 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
- 11 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 89 %Blir i vassdraget
De 36 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Raumavassdraget og når sjøen derfra.
Grytten ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: tre kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.
Til sammen ligger 1,0 km av den anadrome strekningen — 3 % av 29,3 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 21,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettFem anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer tretten anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk, tre dammer, ett magasin og seks inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 6,3 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2004. Det er Vengåa (4,6 MW), Unhjemskraft (900 kW) og Glutra (850 kW). Elleve av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
To av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i GlutraNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ettTretten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 13 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fire stasjoner, lengst ved Isa v/Morstøl bru i Isavassdraget (fra 1972)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettFem stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Isa v/Morstøl bru i Isavassdraget | vannføring, vannstand | fra 1972 |
| Grøttavatn i Glutra | vannstand | fra 1994 |
| Dalehaug i Glutra | vannføring, vannstand | 1968–1988 · nedlagt |
| Grøtta bru i Isavassdraget | vannføring, vannstand | 1916–1930 · nedlagt |
| Grøttavatn i Glutra | vannføring, vannstand | 1972 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
To saker om Isa (Henselva) m/Glutra står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. To av dem gjelder nå.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Pålegg om undersøkelser i Rauma og Henselva / Glutra om påvirkninger fra Grytten kraftverk
Gjelder nåPålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2025–2029. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Pålegg om undersøkelser i Rauma og Henselva / Glutra om påvirkninger fra Grytten kraftverk
Gjelder nåPålegg til regulanten Statkraft Energi AS fra Miljødirektoratet, 2025–2029. Saken berører anadrom fisk og nasjonalt laksevassdrag.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Isa (Henselva) m/Glutra») →Gassovermetning
Alle tre kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, og det har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Glutra (på strekningen).
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Glutra francisturbin · 850 kW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i elv | på strekningen |
| Vengåa peltonturbin · 4,6 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
| Unhjemskraft peltonturbin · 900 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Isa (Henselva) m/Glutra berører tolv vannforekomster, til sammen 31 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 21,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og seks står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fem av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Glutra nedstrøms utløp Vengåa kraftverk SMVF | Dårlig potensial | 0,0 | 4,0 |
| Isa | Dårlig | 1,6 | 10,5 |
| Glutra bekkefelt | Svært god | 2,4 | 1,4 |
| Isa bekkefelt | God | 3,3 | 3,6 |
| Glutra utløp Glutra kraftverk - utløp Vengåa kraftverk SMVF | Godt potensial | 4,6 | 2,4 |
| Venjeåa nedstrøms inntak Vengåa kraftverk | God | 5,0 | 0,8 |
| Røndøla nedstrøms inntak Unhjemskraft kraftverk | God | 7,2 | 0,6 |
| Glutra inntak - utløp Glutra kraftverk SMVF | Godt potensial | 7,2 | 1,2 |
| Glutra øvre - anadrom strekning SMVF | Godt potensial | 8,3 | 3,0 |
| Kvanndøla | God | 8,3 | 2,0 |
| Elv i Bredalen | God | 8,7 | 0,4 |
| Glutra øvre - oppstraums anadrom strekning SMVF | Godt potensial | 11,4 | 1,0 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 2,8 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 0–100 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Isa (Henselva) m/Glutra
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Habitat og tiltak1
Én rapport navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.
Alle rapportene om Isa (Henselva) m/Glutra med søk og filtre →