Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Laggo
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 15. august · utenom fisketiden for sjørøye.
Tilstand
Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden, men nådd med god margin i 2025. Imidlertid er det slik at det etter våre opplysninger fortsatt er problemer med fisketrappa ved Direktoratshytta, og om vi regner måloppnåelse på arealet bare opp dit har gytebestadsmålet blitt nådd i alle de fire siste åra.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Laggujåkka
Langfjordelva
Langfjordvassdraget
Lákkojohka nordsamisk
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Laggo munner ut i sjøen i Gamvik kommune, Finnmark. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Tana og Lebesby kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 10 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TanafjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 20 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Det står flere laksetrapper i vassdraget, og det er sett noe rekruttering ovenfor den øverste, ved DirektoratshyttaVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 9. juni til 19. juli, med halve årskullet ute 24. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 2 142 kg hunnlaksVRL. Strekningen nedenfor trappa ved Direktoratshytta har om lag 52 % av det samlede arealet, og målet for den delen alene er 1 121 kgVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 2 400 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 690 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 1 900 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 830 kg laks i elva, og 1 524 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 700 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 54 % av arealet snaumark, 38 % skog og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 32 innsjøer over fem hektar; den største er Iešjávri på 1,7 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 4 540 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra laksen som ble sluppet forbi pukkellaksfella, 2120 villaks, minus den avlivede fangsten mens fella var i drift, og antok at mellom 80 og 95 % av laksen ble registrert i fella, for å ta høyde for laks som kom opp før fella ble satt ut og etter at den ble tatt oppVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Laggo
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra LaggoHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Laggo i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Laggo beregnet å produsere rundt 34 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 30 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag, mens Veterinærinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Endret siden 2023: fra Dårlig til Moderat. Nye prøver fra 2021-2023 gjør at samleprøve går fra oransje til gul
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2023NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Tatt ut i tiltak | 3 191 | Miljødir |
| Fanget i sportsfisket | 27 | SSB |
| Kjent i alt | 3 218 |
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 32 | |
| 2021 | 638 | × 20 |
| 2023 | 4 590 | × 7,2 |
| 2025 | 3 218 | −30 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–15. august, for sjørøye 1. juli–15. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpent, ikke for laksUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Fredningssoner: fra 20 m nedenfor hengebrua til 50 m ovenfor øverste trinn i laksetrappen ved hengebrua.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, LaggoFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Tanafjorden og Kysten av Finnmark · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Laggo løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjørøye.
- Laks: 01.06–15.08
- Sjørøye: 01.07–15.08
- Fredningssoner: fra 20 m nedenfor hengebrua til 50 m ovenfor øverste trinn i laksetrappen ved hengebrua.
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Laggo: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Laggo står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Langfjordvassdraget».
Innenfor ei rett linje fra Indre Kobbelvneset til et punkt 500 m øst for utløpet av Båkkusjohka.
Særregler for denne sonenI fredningssonen er det, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, likevel tillatt for registrerte yrkesfiskere under utøvelse av yrkesfiske, å fiske etter torsk, sei, flyndre og annen saltvannsfisk med bunngarn, snurrevad og flyndretrål når ingen del av redskapene til noen tid fangster grunnere enn 20 m, og ikke nærmere grense elv/sjø enn 500 m. Det er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke nærmere enn 200 m fra grense elv/sjø.
Forskriften oppgir ingen koordinater for denne sonen. Grensen er beskrevet med stedsnavn, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet. Sonen gjelder likevel.
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Gamvik. Vedlegget fører Gamvik i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
TanafjordenVedlegget fører Gamvik her som «innenfor Staurabergan», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Kysten av FinnmarkVedlegget fører Gamvik her som «utenfor Staurabergan», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 2 997 kg | 1 730 kg | −42 % |
| Sjørøye | 228 kg | 30 kg | −87 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Gamvik kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 3 779 kg | 0 kg | −100 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble i 1976, 1977 og 1979 satt ut mellom 5000 og 10 000 lakseyngel av ukjent stamme (Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Rapport 3-1994)
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Langfjordelva er ført på vassdragets eget nummer, 233.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Laggo berører ti vannforekomster, til sammen 54 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 20 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de ti vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn godVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Langfjordelva - Lággojohka | Dårlig | 0,9 | 27,2 |
| Langfjordelva - Lággojohka bekkefelt | Svært god | 1,6 | 4,0 |
| Eaštorjohka | Dårlig | 26,8 | 3,4 |
| Eaštorjohka bekkefelt | Svært god | 26,8 | 0,3 |
| Stuorrajohka bekkefelt | Svært god | 28,0 | 0,6 |
| Stuorrajohka | Dårlig | 28,1 | 5,9 |
| Eaštorjohka, øvre | Dårlig | 30,3 | 3,8 |
| Eaštorjohka bekkefelt, øvre | Svært god | 30,9 | 0,8 |
| Iešjohka | Svært god | 33,5 | 6,3 |
| Iešjohka bekkefelt | Svært god | 33,8 | 1,6 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Begge hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
FisketrapperMiljødir
Tre trapper i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den lengste av dem åpner 10,0 km elv ovenfor seg. Strekningene i lista er oppgitt per trapp og skal ikke legges sammen. Står to trapper ved samme foss, fører begge den samme strekningen. Kostnadsanslaget summerer seg til 480 000–1,2 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Faktaarket fører sjørøya i vassdraget som hensynskrevende. Det er ett av svært få steder i kildene som er brukt her, der sjørøye får en tilstandsvurdering per vassdrag i det hele tatt. Faktaarket oppgir ikke hvilken kilde kategoriseringen kommer fra.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Laggo
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .