Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Tana
Ikke åpnet for laksUtenom fisketiden for sjøørret · ikke åpnet for sjørøye.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det gytebestandsmål og høstingspotensial som setter den: den står svært dårlig, mens genetisk integritet står svært god/godKvalitetsnormen.
Ikke åpnet for fiske og ikke et høstbart overskudd.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Dædno
Tanaelva
Tanavassdraget
Tenojoki kvensk
Teno finsk, kvensk
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Tana er Norges nest lengste elvSNL og munner ut i sjøen i Tana kommune, Finnmark. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Karasjok og Kautokeino kommunerKartverket. Vassdraget er et grensevassdrag mot Finland. Av de 1 390 kilometerne i den kartlagte anadrome strekningen går riksgrensen i elva på 297, og 1 093 km ligger helt på norsk sideNVEKartverket. Nedbørfeltet deles med Finland: av 16 395 km² ligger 68 % i NorgeNVE. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 208 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TanafjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Tanavassdraget er grensevassdrag mot Finland, og fisket i det følger avtalen mellom Norge og Finland av 30. september 2016. Reguleringen ligger utenfor Miljødirektoratets ordinære reguleringsarbeidMiljødir, og Lakseregisteret fører ingen fisketid for vassdraget. Fisket etter laks og sjørøye har vært stanset sammenhengende siden 2021, og er det også i 2026Forskrift. Sjøørreten står utenfor stansen.
Tana er landets desidert største laksevassdrag. Ingen annen elv har et gytebestandsmål i nærheten: Gaula, som er nest størst, ligger på under halvpartenVRL. Vassdraget står også i en særstilling genetisk. Laksen gyter i alle sideelver av noe størrelse, og hver sideelv har som regel sin egen bestand: genetiske undersøkelser har skilt ut opptil 28 bestander som holder seg atskilte over tid, innenfor det samme vassdragetVähä mfl. Tana forvaltes derfor som et bestandskompleks og ikke som én elv.
Overvåkningen følger den samme inndelingen, men grovere. Overvåknings- og forskningsgruppen for Tana, opprettet etter avtalen med Finland, vurderer fjorten områder hver for seg, med hvert sitt gytebestandsmål. Det er en forvaltningsinndeling av bestandskomplekset og ikke en telling av bestander. For perioden 2022–2025 lå tretten av de fjorten i den dårligste kategorienTana MRG 1/2026. Ástejohka har ingen fireårsvurdering og står uten kategori. Enkeltåret fyller ikke det hullet.
Vurderingen fra overvåknings- og forskningsgruppen dekker bare laks. Sjøørret og sjørøye i vassdraget er ikke vurdert derTana MRG 1/2026.
Den anadrome strekningen er 1 100 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. De 1 390 kilometerne i setningen om riksgrensen er Miljødirektoratets kartlagte strekning med alle greinene lagt sammen. De to lengdene er målt hver for seg. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 8. juni til 18. juli, med halve årskullet ute 23. juniNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.
Gytebestandsmålet er 57 838 kg hunnlaks, det største av de 433 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 17 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 58 % av målet VRL regner mot i figurenVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 49 000 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 38 000 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 6 kg laks i elva, og 5 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 38 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 63 % av arealet skog, 9 % snaumark, 9 % ferskvann og 6 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 351 innsjøer over fem hektar; den største er Iešjávri på 68 km²NVE.
Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslagene «Et skuffende rekordår» (1928) og «Laksefisket i Tana stanses» (2021).
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 32 600 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 58 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Ikke høstbart overskudd
VRL oppgir 57 838 kg som gytebestandsmål for bestanden TanaelvaVRL, og streken står der. I VRLs egen figur for bestanden står målstreken derimot ved om lag 52 400 kg. Søylene er de samme; det er målestokken de leses mot som skiller de to.
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra sonartellingen i Polmak, 55 km fra munningen, der oppgangen fra 1. juni til 31. august ble anslått til 15 805 laks, pluss tellingene i sidevassdragene nedenfor, og regnet med at sonaren fanget opp mellom 87 og 96 % av laksen. Nedenfor telleren ligger om lag 3 % av gytebestandsmåletVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Om tallene
Ekkoloddet står 55 km opp i elva, så laks som gyter nedenfor Polmak er ikke med. Tallet er oppvandringen forbi Polmak og ikke gytebestanden i vassdraget.
De ferdige årene er lakseanslag og ikke råtall. Den norsk-finske overvåknings- og forskningsgruppen skiller laks fra pukkellaks med bayesisk modellering i oddetallsårene, og fører de samme tallene i Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2025 (rapport 1/2026). Bare inneværende år er foreløpig — det er søylen med skravur — og i et oddetallsår er pukkellaksen med i det foreløpige tallet.
Lengdegruppene er Lukes egne, ikke norsk fangststatistikks. Ekkoloddet teller fisken direkte. Innsiget i VRLs tall er beregnet.
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Tana
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra TanaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Tana i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Tana beregnet å produsere rundt 839 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, svært god/god. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2020NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,1 % i 2012VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 24 år med målinger. Den stanser i 2012. Det er ikke registrert prøver etter det.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Tatt ut i tiltak | 31 073 | Miljødir |
| Fanget i sportsfisket | 407 | SSB |
| Talt oppstrøms fella | 68 900 | M-3187 |
| Registrert i alt | 98 139 | NINA |
| Kildene er ikke avstemt mot hverandre, og delene blir 2 241 flere enn totalen. | ||
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 959 | |
| 2019 | 5 000 | × 5,2 |
| 2021 | 49 500 | × 9,9 |
| 2023 | 181 958 | × 3,7 |
| 2025 | 98 139 | −46 % |
Hva kompetansegruppen for tiltak mot pukkellaks skriver om TanaFra «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», Miljødirektoratet M-3187
Ny felle på ny lokalitet i hovedløpet i 2025. Fangsten økte, men tellingene oppstrøms viser at det skyldes en mer effektiv felle og ikke mer fisk: forekomsten er antatt omtrent halvert fra 2023. I sideelva Máskejohka gikk fangsten ned fra 2 567 til 1 297, med et driftsopphold etter et leirras. Det ble også tatt ut fisk med garn i Luftjok.M-3187
Laksefisket i vassdraget har vært stengt siden 2021, og et uttak av pukkellaks der laksebestandene er svekket, må gjøres uten å belaste dem mer. Fella i 2025 sto ved Seida, om lag fire kilometer nedenfor Tana bru, der elva er rundt 400 meter bred. Sperra var bygd av rister med 30 millimeters lysåpning, slik at laks- og sjøørretsmolt kunne vandre ned gjennom den. Fisk over 3,5–4 kilo, som er for stor til å være pukkellaks, ble sortert ut og sluppet fri. Av annen stedegen fisk ble 147 sjøørret, 6 sjørøye, 109 sik og 42 harr sluppet ovenfor gjerdet; gjedde ble ikke sluppet. Blant den avlivede pukkellaksen hadde 3 % synlige ytre skader, mot 15 % i 2023Miljødir.
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Egen forskrift. Fisketid for sjøørret 23. juni–15. september nedre del.
Vassdraget står ikke i vedleggene sonen viser til.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpent, ikke for laksUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Tanafjorden
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Fiskeforskriftene for Tanavassdraget (2026)Egen forskrift for vassdraget
- Lakseregisteret, TanaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Tanafjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Tana løper ikke i dag, 3. november.
- Eget regelverk
- Tana er ett av fem vassdrag som § 1 i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag tar ut av virkeområdet sitt. Fisketiden står i egen forskrift og i avtale med nabolandet.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter sjøørret, ikke åpnet for laks eller sjørøye.
Forskriften sier det selv: «Forskriften gjelder ikke for fiske i Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva»Forskrift. Reguleringen ligger dermed utenfor Miljødirektoratets ordinære reguleringsarbeidMiljødir, og reglene står ikke i Lakseregisteret.
Fisket etter laks og sjørøye er stanset i alle tre forskriftene som gjelder vassdraget. Ordlyden er den samme i dem: «Det er ikke tillatt å fiske laks eller sjørøye på Tanavassdragets grenseelvstrekning i 2026», og tilsvarende for den nedre norske delen og for de norske sidevassdragene til Tanaelva, Anárjohka og SkiehččanjohkaForskrift. Stansen har vart sammenhengende siden 2021Tana MRG 1/2026.
Grunnregelen sier når det kan åpnes igjen, og den er et terskelkrav og ikke et skjønn. Fisket kan bare tillates når mindre enn 20 % av laksen som står i elva i et gitt tidsrom, tilhører bestander i rød kategori. I 2025 lå alle de overvåkede bestandene i rød kategori, og departementet skriver at det derfor ikke er hjemmel til å åpne for noe laksefiske i 2026 — heller ikke det kulturbaserte fisket Sametinget ba omKLD.
Sjøørreten står utenfor stansen. I den nedre norske delen er fiske etter sjøørret tillatt fra 23. juni til 15. september på strekningen mellom elv og sjø og opp til utløpet av Behtárjohka (Beddarinesset), og kortet for tilreisende gjelder «andre arter enn laks og sjørøye, inkludert sjøørret». På grenseelvstrekningen finnes ingen slik åpning: redskapene for laks og sjøørret kan bare brukes når laksefisket er tillattForskrift. Fiske etter andre arter enn laks og sjørøye har egne sesonger, og isfiske etter lake er tillatt fra 1. desember til 15. april.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Tana ligger en munningsfredningssone, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Den nasjonale 100-metersonen kommer ikke i tillegg her — hvorfor, står i kortet under.
100-metersonen
Gjelder ikke herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter. Regelen er § 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797.
Tanavassdraget er tatt ut av virkeområdet til forskrift 15. mars 2021 nr. 798 og står derfor ikke i vedleggene 100-metersonen viser til. Hvorfor, står i «Fiskeregler i elv».
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Tanavassdraget».
Innenfor ei rett linje fra fyrlykta på Smalfjordneset til fyrlykta på Stangneset. I sørøst begrenses sonen av ei rett linje fra enden av vegen på Høgholmen og derfra østover i ei rett linje til fastlandet på Lavonjarg. Innenfor fredningssonen er det unntak for tre krokgarnplasser i Gavesluft.
Forskriften oppgir ingen koordinater for denne sonen. Grensen er beskrevet med stedsnavn, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet. Sonen gjelder likevel.
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Deatnu-Tana. Vedlegget fører Deatnu-Tana under forvaltningsregionen Tanafjorden.
TanafjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketiden i dette vassdraget fastsettes ikke i den samlede revisjonen av fisketidene, som forskriften om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag unntar vassdraget fra. Munningsfredningssonene endres når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 41 115 kg | 38 kg | −99,9 % |
| Sjørøye | 1,9 kg | 2,4 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Deatnu-Tana kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 9 507 kg | 0 kg | −100 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det drives ikke kultivering i noen del av vassdraget, og vi har ikke fått opplyst at slik aktivitet noen sinne har vært gjennomført.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Anleggene på den anadrome strekningen
To anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: to kraftverkNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettTo anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer tre anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverkNVE. Kraftverkene yter til sammen 40 kW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1988. Det er Nedre Mollisjok (20 kW), Øvre Mollisjok (15 kW) og Ravnastua (5 kW). Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.
Kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Iesjåkka og SadejåkkaNVE.
Alle anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ettTre anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved sju stasjoner, lengst ved Polmak i Tana (1911–1998) og vanntemperatur ved fjorten stasjoner, lengst ved Cærrogæsjokka i Cærrugæsjåkka (fra 1978)NVE.
Målepunktene, ett for ett22 stasjoner, sju aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Cærrogæsjokka i Cærrugæsjåkka | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1978 |
| Tana ovf. Polmakelva i Tana | vanntemperatur | fra 1990 |
| Karasjokka ovf. Iesjokka i Karasjåkka | vanntemperatur | fra 1995 |
| Veahkkava, Iesjokka i Iesjåkka | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1989–2007 |
| Polmak nye i Tana | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1991–2005 |
| Tana ndf. Storfossen i Tana | vanntemperatur | 1997–2010 |
| Karasjok i Karasjåkka | vannstand, vanntemperatur | 1998–2009 |
| Polmak i Tana | vannføring, vannstand | 1911–1998 · nedlagt |
| Jiesjokka i Iesjåkka | vannføring, vannstand | 1957–1982 · nedlagt |
| Njalmigoaika i Karasjåkka | vannføring, vannstand | 1966–1991 · nedlagt |
| Jiesjavrre i Iesjåkka | vannstand | 1960–1982 · nedlagt |
| Vækkava i Iesjåkka | vannføring, vannstand | 1973–1989 · nedlagt |
| Iesjokka ovf. Karasjokka i Iesjåkka | vanntemperatur | 1972–1984 · nedlagt |
| Nedre Levajok i Tana | vannstand, vanntemperatur | 1997–2008 · nedlagt |
| Anarjokka ovf. Karasjokka i Tana | vanntemperatur | 1972–1978 · nedlagt |
| Iesjokka ndf. Stoppuluobbal i Iesjåkka | vanntemperatur | 1972–1976 · nedlagt |
| Øvre Levajok i Tana | vannstand, vanntemperatur | 1997–2000 · nedlagt |
| Polmakvatn i Buol'bmatjåkka | vannstand | 1993–1995 · nedlagt |
| Levajok, Finnland i Tana | vannstand | 1998–1999 · nedlagt |
| Polmakelva ovf. Tana i Buol'bmatjåkka | vanntemperatur | 1988–1989 · nedlagt |
| Karasjokka ovf. Anarjokka i Karasjåkka | vanntemperatur | 1974 · nedlagt |
| Storfossen i Tana | vannstand | 1998 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 22 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Tana er ført på vassdragets eget nummer, 234.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
To av tre kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Nedre Mollisjok trolig kaplanturbin · 20 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
| Øvre Mollisjok trolig kaplanturbin · 15 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Tana berører 177 vannforekomster, til sammen 1 494 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 1 100 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ni dårligere enn god, og ni står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Tanaelva- Skiippagurra til Tanamunningen | Svært dårlig | 6,5 | 38,8 |
| Tanaelva - Utsjok til Hillagurra/Polmak | Svært dårlig | 62,8 | 42,6 |
| Tanaelva - Karasjok til Utsjok | Svært dårlig | 111,2 | 93,2 |
| Váljohka | Svært dårlig | 176,4 | 46,0 |
| Anárjohka nedre | Svært dårlig | 216,2 | 84,5 |
| Anarjohka bekkefelt | God | 221,2 | 37,4 |
| Kárášjohka - mellom Stuoragorŋi og samløp med Iešjohka | Svært dårlig | 250,2 | 29,8 |
| Iešjohka fra Šuoššjavri til samløp Kárášjohka | Svært dårlig | 250,2 | 42,1 |
| Kárášjohka - bekkefelt - mellom Stuoragorŋi og samløp med Iešjohka | Svært god | 251,5 | 29,1 |
| Goššjohka nedre bekkefelt | Svært god | 257,5 | 30,6 |
| Bávttajohka | Svært dårlig | 294,3 | 52,4 |
| Skiehččanjohka | Svært dårlig | 302,1 | 40,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Rettighetshavere i Tana
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden . Avtalene om grensevassdragene står under «Internasjonale rammer» på siden .
Tanavassdraget: de fjorten områdene som er vurdert
Tanavassdraget vurderes ikke som én bestand. Overvåknings- og forskningsgruppen for Tana deler det i fjorten områder med hvert sitt gytebestandsmål og vurderer dem hver for seg. For perioden 2022–2025 lå tretten av de fjorten i den dårligste (røde) kategorienTana MRG 1/2026. Ástejohka har ingen fireårsvurdering og står uten kategori. Enkeltåret fyller ikke det hullet.
Fjorten er en forvaltningsinndeling, ikke en telling av bestander. Laksen gyter i alle sideelver av noe størrelse, og genetiske undersøkelser har skilt ut opptil 28 bestander som holder seg atskilte over tid i vassdragetVähä mfl. Inndelingen i tabellen er grovere enn det: tre av radene er sideelver slått sammen med sine egne sideelver igjen — Ohcejohka/Utsjoki, Kárášjohka med Bávttajohka og Anárjohka. Váljohka har sitt eget gytebestandsmål og står ikke i tabellen i det hele tatt. I 2025 ble det i tillegg talt gytefisk i sju sideelver som ikke er blant de fjorten — Geaimmejohka, Deavvkehanjohka, Gurtejohka, Gálddašjohka, Geasis, Ciikojohka og Goššjohka — der de tre siste ga for dårlige data til å brukes. Gruppen skriver selv at disse bestandene de fleste år ikke blir vurdert i det hele tattTana MRG 1/2026.
| Bestand | Gytebestandsmål | Måloppnåelse 2025 | Måloppnåelse 2022–2025 | Forvaltningsmål |
|---|---|---|---|---|
| Tana/Teno hovedstrengen | 22 189 kg | 61 % | 69 % | 0 % |
| Máskejohka | 1 521 kg | 34 % | 39 % | 0 % |
| Buolbmátjohka/Pulmankijoki | 511 kg | 136 % | 78 % | 6 % |
| Lákšjohka | 1 165 kg | 5 % | 13 % | 0 % |
| Veahčajohka/Vetsijoki FI | 1 101 kg | 150 % | 107 % | 61 % |
| Ohcejohka/Utsjoki med sideelver FI | 2 059 kg | 131 % | 98 % | 41 % |
| Leavvajohka | 466 kg | 37 % | 56 % | 1 % |
| Báišjohka | 395 kg | 7 % | 12 % | 0 % |
| Njiljohka/Nilijoki FI | 221 kg | 26 % | 43 % | 0 % |
| Ástejohka | 159 kg | 113 % | – | – |
| Áhkojohka/Akujoki FI | 126 kg | 60 % | 58 % | 0 % |
| Kárášjohka med Bávttajohka | 7 186 kg | 40 % | 50 % | 0 % |
| Iešjohka | 6 072 kg | 31 % | 35 % | 0 % |
| Anárjohka/Inarijoki | 7 937 kg | 23 % | 28 % | 0 % |
| Tanavassdraget samlet | – | 54 % | 64 % | 0 % |
Slik leses tabellen
Gytebestandsmål er hvor mange kilo hunnfisk som må gyte i området for at bestanden skal nå sitt produksjonspotensial. Hvert av de fjorten områdene har sitt eget mål, og de er svært ulike i størrelse: Tana/Teno hovedstrengen står med 22 189 kg, Áhkojohka med 126.
Måloppnåelse 2025 er hvor stor gytebestanden i 2025 ble, i prosent av områdets eget gytebestandsmål. 100 % er målet akkurat nådd, og tallet kan gå over 100 når det gytte mer hunnfisk enn målet krever.
Måloppnåelse 2022–2025 er det samme regnet over de fire siste årene. Det er denne fireårsperioden statuskategorien bygger på, og ikke enkeltåret.
Forvaltningsmål er en sannsynlighet og ikke en måloppnåelse. Forvaltningsmålet er at gytebestandsmålet skal være nådd i tre av fire år, og tallet er den gjennomsnittlige sannsynligheten for at det er tilfellet. 75 % eller høyere regnes som nådd. Derfor kan et område ha måloppnåelse over 100 % og samtidig et lavt tall her: gytebestanden er beregnet med usikkerhet, og sannsynligheten svarer på om målet ble nådd, ikke på hvor mye fisk som gytte.
Ástejohka har ingen fireårsvurdering. Fire av bestandene ligger på finsk side og har derfor ingen norsk kartgeometri.
Forvaltningen av Tana
Tanavassdraget forvaltes ikke som andre laksevassdrag. Det er grensevassdrag mot Finland, fiskeretten er knyttet til jordbruk i elvedalen og ikke til grunneiendom alene, og forvaltningen er lagt til et lokalt, rettighetsbasert organ. Tre regelverk gjelder samtidig.
Forskriften gjelder de lakseførende delene av Tanavassdraget i Norge. Fire av de fjorten bestandene i tabellen over ligger på finsk side og forvaltes etter finsk rett innenfor den samme avtalen.
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Overvåknings- og forskningsgruppen for Tana17
Bestand og overvåking8
Ungfisk og tetthet8
Smolt og vandring11
Fangst og beskatning21
Vannkraft og vannføring1
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
Pukkellaks12
Habitat og tiltak2
Annet16
De 100 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
100 rapporter navngir vassdraget. De står i 84 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.