Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Lysevassdraget
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært god/god, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Lysevassdraget munner ut i sjøen i Sandnes kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 15 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 5,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 26. april til 5. juni, med halve årskullet ute 12. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Laksebestanden ble regnet som truet før kalkingen. Vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .
Gytebestandsmålet er 174 kg hunnlaksVRL. Etter tiltak ble den anadrome strekningen utvidet med 5 000 m² i 2018, og gytebestandsmålet ble skalert opp tilsvarendeVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 260 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 190 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 540 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 66 kg laks i elva, og 31 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 150 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 73 % av arealet skog, 12 % jordbruksareal, 8 % snaumark og 6 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 42 innsjøer over fem hektar; den største er Tjodavatnet på 2,4 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 706 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
VRL oppgir 174 kg som gytebestandsmål for bestanden LysevassdragetVRL, og streken står der. I VRLs egen figur for bestanden står målstreken derimot ved om lag 170 kg. Søylene er de samme; det er målestokken de leses mot som skiller de to.
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra drivtellingene, som dekket om lag 60 % av den anadrome strekningen, og regnet med at mellom 50 og 70 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Lysevassdraget
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra LysevassdragetHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Lysevassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 14,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 20,5 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Lysevassdraget beregnet å produsere rundt 11 000 utvandrende smolt i åretNINA. NINA regner ut smolttallet fra et gytebestandsmål på 166 kg hunnlaks. Det er et annet tall enn de 174 kg som står lenger oppe i rapporten, og smolttallet gjelder NINAs grunnlag. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 500 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 2 200 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. juni–31. august, for sjøørret 15. juni–20. september.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske i Indre Rogaland
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, LysevassdragetFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Indre Rogaland · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Lysevassdraget løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–20.09
- Døgnkvote per fisker: 3 laks
- Døgnkvote per fisker: 3 sjøørret
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Lysevassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Lysevassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Lyseelva».
Innanfor ei line tvers over fjorden 1 km utanfor elvemunningen.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sandnes. Vedlegget fører Sandnes under forvaltningsregionen Indre Rogaland.
Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 125 kg | 150 kg | +19 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Sandnes kommune i 2025SSB
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det har etter det vi har fått opplyst ikke vært drevet kultivering i vassdraget. Gjennom tiltak har anadrom fisk fått tilgang til 400 meter ekstra med svært gode gyte- og oppvekstområder i Stølsånå fra sommeren 2016 (gytefisk observert oppstrøms). Anadrom strekning går nå til stor foss rett ned for gården Tangen. Gytebestandsmålet ble oppjustert tilsvarende fra 2018.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Alle de fire vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1953/198 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som slippes i sjøen, og vann som føres inn
- 51 %Slippes i sjøen ved munningenGår gjennom et kraftverk som slipper vannet i sjøen, utenom den anadrome strekningen.
- 49 %Blir i vassdraget
Vassdraget får 37 mill. m³ i året inn utenfra: 28 mill. m³ fra Låterviksbekken og 10 fra elv fra Varmekroheia (vest). Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Tallet for det som slippes i sjøen, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Til sammen ligger 4,7 km av den anadrome strekningen — 78 % av 6,0 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Åtte reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Store Tjodanvatn (56 mill. m³), Strandavatn-Storetj (23 mill. m³) og Andersvatn (22 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller ni magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissen. Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 4,7 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 58 anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk, 24 dammer, ni magasiner og 22 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 480 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1984. Det er Lysebotn II (370 MW) og Tjodan (110 MW). I tillegg er ett av anleggene en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 51 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
To av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i elv fra Storatjørna og TjodanånaNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett58 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Overføringer under vannskillet
De 58 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner og vanntemperatur ved én stasjonNVE. Lengst tilbake går Venekvev i Tjodanåna, som har begge deler fra 1987.
Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Venekvev i Tjodanåna | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1987 |
| Lysedalen i Lysevassdraget | vannføring, vannstand | 1953–1984 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Årdals-Lysevassdraget
RevidertLyse Kraft · NVE-status: Revidert konsesjon 17. april 2015 · sak 200709715,199504590,200103034
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
Hva vilkårsrevisjonen ga i Lysevassdraget · vannslipp vurdert og ikke pålagt
Ingen minstevannføring i Stølsåna. Grunnen er avgrensningen av saken: bare konsesjonen fra 1948 ble revidert, mens det var konsesjonene fra 1961 og 1962 som tok det meste av vannet — elva er fraført om lag 83 prosent av nedbørfeltet sitt, og er lakseførende de nederste 600 meterne før samløpet med Lyseelva. Departementet holdt de to yngste konsesjonene utenfor for ikke å forsinke saken, og skriver at spørsmålet kan tas opp igjen ved en framtidig revisjon av dem.
Merkelappen gjelder bare krav om vannslipp, ikke andre vilkår saken kan ha gitt.
«Departementet vil på denne bakgrunn følge NVEs anbefaling om ikke å fastsette minstevannføringskrav for Stølsåna.»
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på . Hva de ferdige sakene har gitt i hele landet, står på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Lysevassdraget står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT.
Stølselva i Lysevassdraget, Rogaland - Undersøkelser og tiltak
Varighet ikke oppgittFrivillig undersøkelse hos regulanten Lyse Produksjon as med Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Lysevassdraget») →Gassovermetning
Alle tre kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, men det har ikke både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Lysebotn II francisturbin · 370 MW · bekkeinntak | Høy klasse 9 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 700 m fra kraftverkets utløp |
| Tjodanpollen trolig francisturbin · 3,5 MW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 2,7 km |
| Tjodan peltonturbin · 110 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | på strekningen |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Lysevassdraget berører fire vannforekomster, til sammen 6 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de fire vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Lyseåna SMVF | Godt potensial | 0,0 | 0,9 |
| Elv i Stølsdalen nedstrøms inntak Tjodan kraftverk SMVF | Dårlig potensial | 0,8 | 0,4 |
| Lyseåna indre SMVF | Godt potensial | 0,9 | 3,2 |
| Stølsåna SMVF | Moderat potensial | 0,9 | 1,2 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Lysevassdraget
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Kalking og vannkjemi4
4 rapporter navngir vassdraget. De står i 3 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.