Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Namsen er Trøndelags største elvSNL og munner ut i sjøen i Namsos kommune, Trøndelag. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Overhalla, Grong, Høylandet og Snåsa kommunerKartverket. I løpet ligger fossene Trongfossen (19 m) og Aunfossen (29 m)SNL. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 303 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden NamsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Ovenfor den anadrome strekningen, i Øvre Namsen, lever småblanken — også kalt namsblank. Det er laks som gjennomfører hele livsløpet i ferskvann og aldri går i sjøen, og den har levd atskilt fra den anadrome laksen siden isen trakk seg tilbake. Genetisk er den klart forskjellig fra all annen laks. Sammen med bleka i Otra er den én av to slike bestander i NorgeNINA. Vitenskapsrådet fører den som egen bestand når virkningene av vilkårsrevisjoner i Namsenvassdraget vurderes.

Den anadrome strekningen er 314,8 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. VRL vurderer måloppnåelsen også separat for de to største sidevassdragene, Høylandsvassdraget og SandølaVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 12. mai til 21. juni, med halve årskullet ute 28. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 18 654 kg hunnlaks, det fjerde største av de 433 i landetVRL. Hoveddelen av vassdraget opp til Nedre Fiskumfoss, med mindre sidevassdrag der Nordelva er den største, har 66 % av elvearealet og 47 % av det samlede gytebestandsmåletVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 24 600 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 37 300 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 21 200 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 11 483 kg laks i elva, og 6 694 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 15 300 kg, og det gjør elva til den tredje største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 58 % av arealet skog, 20 % jordbruksareal, 14 % ferskvann og 5 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger 532 innsjøer over fem hektar; den største er Tunnsjøen på 101 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Påvirkning på laksen i Namsen

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra NamsenHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Namsen i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 12,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,3 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Namsen beregnet å produsere rundt 622 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 78 000 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 95 000 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, dårlig. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2023NINA.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,4 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 1. juni–31. august, andre tider på enkelte strekninger.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   1,2 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Stengt nå

   Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

   Kilenot og lakseverp bare i Namsfjorden, 15. juli til 28. juli. Foldafjorden og Kysten av Trøndelag åpnes ikke. Tidene for Namsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

   Kilde ↓

• Maksimalt én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong. Når kvoten for laks større enn 65 cm er fylt skal fisket avslutte for sesongen. Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 80 cm etter 1. august.
• Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret i Namsen og Sandøla, 2 sjøørret i Høylandsvassdraget.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Namsos kommune i 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

VRL oppgir 1946 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut magasinering av vann, endret vannføring gjennom året og endret vanntemperatur som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering er det vurdert at produksjon av laksesmolt ikke er påviselig påvirket av regulering i de naturlig lakseførende delene av Namsenvassdraget.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til liten effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av vassdraget

De 1 066 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel: 1 010 mill. m³ til Faxälven og 57 rett i sjøen. Det som går til andre vassdrag, når sjøen derfra.

Røyrvikfoss og Kolsvik ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fjorten anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: fem kraftverk, ett magasin, fire dammer og fire inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 2,0 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 441,0 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 314,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det største er Tunnsjø (440 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller seks magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 2,0 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 65 anlegg i drift i vassdraget: seksten kraftverk, 23 dammer, seks magasiner og tjue inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 387 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1914. De største er Tunnsjødal (176 MW), Nye Nedre Fiskumfoss (94 MW) og Tunnsjø (30 MW). Sytten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Tolv av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i ti ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Grøndalselva, Tunnsjøelva, Fjerdingelva, Elstadelva og FlåttådalselvaNVE. Fire står i hovedløpet selv.

To av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved 21 stasjoner, lengst ved Bjørnstad i Namsen (fra 1934) og vanntemperatur ved ti stasjoner, lengst ved Bertnem i Namsen (fra 1961)NVE.

Vassdragsvern

Tre verneområder i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Ellers i nedbørfeltet står tre verneområder til, utenfor den kartlagte anadrome strekningen:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

To saker om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

To saker om Namsen står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Ingen av dem gjelder nå. Den siste varigheten registeret oppgir, gikk ut i 2024.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Ti av seksten kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Seks av dem står i høyeste kategori, og fire har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Nye Nedre Fiskumfoss (på strekningen), Aunfoss (på strekningen), Øvre Fiskumfoss (på strekningen) og Knutfoss (på strekningen).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Namsen berører 74 vannforekomster, til sammen 455 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 314,8 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ti dårligere enn god, og sju står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Namsen

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

36 rapporter navngir vassdraget. De står i 34 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Namsen med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten