Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Neidenelva munner ut i sjøen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Nedbørfeltet deles med Finland: av 3 008 km² ligger 22 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 35 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden og BøkfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Neidenelva er grensevassdrag mot Finland, og fisket i vassdraget reguleres gjennom avtale mellom de to landene. Den avtalen som gjelder ble inngått i 1977. De siste årene har antallet laks som kommer opp i elva for å gyte gått ned, og fisket er innskrenket på både norsk og finsk sideKLD. I juni 2023 ble Norge og Finland enige om å forhandle fram en ny avtale, og det første forhandlingsmøtet ble holdt i Kirkenes i begynnelsen av november 2024KLD.

Klima- og miljødepartementet oppgir fire ting den nye avtalen skal gjøre: styrke laksebestanden, etablere felles fiskeregler for norsk og finsk side av vassdraget, gi bedre overvåking av bestanden og etablere et bedre samarbeid mellom landene om uttak av pukkellaks. Bedre overvåking skal gjøre det mulig å vurdere om gytebestandsmålet nås, og å måle utviklingen framover. Ny avtale og nye fiskeregler skal etter planen tre i kraft før fiskesesongen 2027KLD. Den norske forhandlingsdelegasjonen består av Klima- og miljødepartementet, Neidenelvens fiskefellesskap, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Miljødirektoratet og UtenriksdepartementetKLD.

Pukkellaksen tas ut i laksetrappa i Neiden. Arbeidet er organisert av Neidenelvens fiskefellesskap og finansiert over de statlige pukkellaksmidlene. Departementet oppgir at det har kommet mye pukkellaks opp i vassdraget de siste oddetallsåreneKLD.

Den anadrome strekningen er 27 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Tallet gjelder norsk side — Lakseregisteret fører norske vassdrag, og Neidenelva er grensevassdrag. Laksens produksjonsområde i hovedelva går fra utløpet av innsjøen Iijärvi, om lag 80 km fra elvemunningen, ned til tidevannsgrensen 7 km fra munningen. I tillegg går laksen opp i sideelvene Silisjoki, Harrijoki og Kallojoki på finsk sideLuke 98/2022. Laks, særlig stor laks, kan gå opp Skoltefossen utenom laksetrappa, og VRL antar at svært lite gytefisk blir stående igjen nedenfor fossenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 7. juni til 17. juli, med halve årskullet ute 22. juniNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Gytebestandsmålet er 5 814 kg hunnlaks, det tiende største av de 433 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 2 900 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 50 % av måletVRL · avlest.

Målet gjelder en elv der to tredeler av gyteområdene ligger i Finland. Naturressursinstituttet i Finland og NINA kartla produksjonsarealene på begge sider av grensen og satte i 2022 målet for hele vassdraget til drøyt 10,1 millioner lakseegg — 4 558–5 634 kg hunnlaks. Målet er et intervall og ikke ett tall fordi ingen vet hvor mange egg en kilo hunnlaks i Neidenelva gyter. For den norske delen alene er målet 1 550–1 916 kgLuke 98/2022. Vassdraget har heller ikke én laksebestand: hovedelva, Silisjoki og Harrijoki er genetisk atskilte, og de to sideelvene ligger på finsk side.

I kvalitetsnormvurderingen fra 2021 sto Neidenelva med 2 957 kgVRL. Fra vurderingen av 2022 vurderer VRL hele Neidenvassdraget samlet, både den norske og den finske delen, og gytebestandsmålet ble da oppjustert til å gjelde hele vassdraget. Fra 2024 er det lagt til et mål på 180 kg for sidevassdraget Kallojoki, og målet er regnet om med 1 800 egg per kilo hunnlaksVRL. Det gir den øvre enden av intervallet over, 5 634 kg. Kallojoki var holdt utenfor beregningen i 2022, fordi verken tilstanden til bestanden eller utbredelsen av laks i elva var kjentLuke 98/2022. Med Kallojoki lagt til blir det de 5 814 kg Vitenskapsrådet regner mot. Ett forbehold gjelder uansett hvilket av tallene som brukes: oppvandring og fangst telles på norsk side, og fangstrapportering er pliktig der og frivillig på finskLuke 98/2022.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 4 800 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 3 800 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 2 184 kg laks i elva, og 807 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 2 800 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 67 % av arealet skog, 14 % ferskvann, 9 % myr og 5 % snaumarkNIBIO. I nedbørfeltet ligger 189 innsjøer over fem hektar; den største er Garsjøen på 9,6 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Neidenelva i tre sesonger siden 2020. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Neidenelva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra NeidenelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Neidenelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,4 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Neidenelva beregnet å produsere rundt 90 000 utvandrende smolt i åretNINA. NINA regner ut smolttallet fra et gytebestandsmål på 5 634 kg hunnlaks. Det er et annet tall enn de 5 814 kg som står lenger oppe i rapporten, og smolttallet gjelder NINAs grunnlag. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 360 smolt etter Veterinærinstituttets anslag, mens Havforskningsinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, moderat. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2023NINA.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2013VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 25 år med målinger. Den stanser i 2013. Det er ikke registrert prøver etter det.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Egen forskrift. Fisketid 1. juni–31. august.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Gjelder ikke her

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Vassdraget står ikke i vedleggene sonen viser til.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   Utenfor munningen

   Egne regler i forskriften, se under.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent, ikke for laks

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Käpälä, kastenotfisket ved Skoltefossen, har egne regler i forskriften for Neidenelvens fiskeområde. Tradisjonelt fiske ↓

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Sør-Varanger kommune i 2025SSB

Tradisjonelt fiske

Neidenelva er ett av tre vassdrag der tradisjonelle redskaper er lovlige ved siden av stangfisket — Numedalslågen og Tana er de to andreNINA. Redskapen her er kastenot, og fisket heter käpälä. Ordet er finsk og betyr bjørnelabb: kastelaget slår raskt til, slik bjørnen gjør når den tar laksSkogmuseet.

Laget er på fem. Tre står på et steinskjær ved fossen og kaster en om lag fem meter lang not så langt ut i vannmassene de kommer. De svinger den i takt og slipper samtidig, slik at nota brer seg ut som en vifte og fanger vidt. To står lenger bak og holder tauene til overtelna og undertelna i den ene enden av notveven. Så snart undertelna er nede, dras nota inn mot et naturlig ilandføringssted i fossenSkogmuseet.

Fisket ved Skoltefossen er nevnt alt i 1598, da skoltesamiske grupper søkte hit hver sommer for å skaffe vinterforsyning av laks. Fra begynnelsen av 1800-tallet var en del skoltesamer fastboende i Neiden, og fra 1830-årene kom kvenske innflyttere til. Etter en rettssak om fiskeretten i 1848 ble käpälä et fellesforetak for hele bygda: dommen av 26. august 1848 ga alle i sognet som eide eller brukte matrikulert jord lik rett til å deltaSkogmuseet.

Rammen står i forskriften, og den regulerer takten i fisket og ikke mengden: høyst 20 døgn per sesong på det vanlige stedet ved Skoltefossen, minst to timer mellom hvert kast, forbud fra kl. 14 til kl. 18 hvert døgn, og bundet redskap forbudt fra fredag kl. 18 til mandag kl. 18Forskrift. Kvote er ikke fastsatt der. Neidenelvens fiskefellesskap har selv satt et tak på 1 000 kg i året, og oppgir at storlaks over seks–sju kilo settes ut igjenNeidenelvens elveeierlag.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på siden om vannkraftregulering.

Vann som føres ut av vassdraget

De 25 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.

Gandvik ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer fem anlegg i drift i vassdraget: én dam, to magasiner og to inntakspunkterNVE. Ingen av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Det nærmeste ligger 22 km unna.

Vis disse anleggene i kartet

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved tre stasjoner, lengst ved Neset i Neidenvassdraget (1911–1980) og vanntemperatur ved tre stasjoner, lengst ved Neiden i Neidenvassdraget (fra 1978)NVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Verneobjektet Neidenvassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 244.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Neidenelva berører åtte vannforekomster, til sammen 48 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 27 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de åtte vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Neidenelva

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva. Avtalene om grensevassdragene står under «Internasjonale rammer» på siden Lovene og avtalene.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

6 rapporter navngir vassdraget. De står i 3 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Neidenelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten