Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Sandneselva

Finnmark · · vassdragsnummer 246.1Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 10. juli til 15. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

God/Svært god
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod/Svært god
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. Vurderingen er basert på årene 2023 og 2025.

ca. 440 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
196 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 24 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål196 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2023 og 2025100 %
Sannsynlighet for nådd mål 2023 og 2025100 %
Beskatningsrate 20250 %
Overbeskatning 2025Ingen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Største påvirkningerVRL
PukkellaksModerat
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Nedbørfelt169 km²
Hovedløp, kilde til hav44,7 km
Middelvannføring2,1 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre1
Vassdragsnummer246.1Z
ProduksjonsområdePO13
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionTana, Neiden og Pasvik
VannområdePasvik
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Sandneselva munner ut i sjøen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Nedbørfeltet deles med Finland: av 169 km² ligger 98 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,1 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Neidenfjorden og BøkfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

VRL oppgir i 2018 at elva er lakseførende opp til Langvannet (Vazzejavri)VRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 7. juni til 17. juli, med halve årskullet ute 22. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 196 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 240 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 170 kg hunnlaks (2011–2015), av de fem siste 290 kg (2016–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 2 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 12 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 48 % av arealet snaumark og 45 % skogNIBIO. I nedbørfeltet ligger 44 innsjøer over fem hektar; den største er Sandneslangvatnet på 2,8 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
441 kg hunnlaks
Måloppnåelse
100 % (taket)
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Over 75 %
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 440Død etter gjenutsetting –Elvefiske 1Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 196 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 98–295 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0200400600kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra laksen som ble sluppet forbi pukkellaksfella, 256 villaks, minus den avlivede fangsten, og antok at mellom 75 og 95 % av laksen ble registrert i fella, for å ta høyde for laks som kom opp før fella ble satt ut og etter at den ble tatt oppVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Påvirkning på laksen i Sandneselva

Moderat effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra SandneselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Sandneselva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet0,0 %Veterinærinstituttet0,2 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Sandneselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,2 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Sandneselva beregnet å produsere rundt 3 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 10 smolt etter Veterinærinstituttets anslag, mens Havforskningsinstituttets modell ikke gir noe tapNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak567Miljødir
Fanget i sportsfisket5SSB
Kjent i alt572
Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Tatt ut i tiltakFanget i sportsfisket
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20191 064
2021450−58 %
20231 606× 3,6
2025572−64 %
Tiltaket i 2025: fiskefelle
junijuliaugustseptember
Uttak meldt inn 8. juli – 27. august

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 10. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 10. juli–15. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Egne regler i forskriften, se under.

  4. Stang i sjøen
    Åpent, ikke for laks
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks og sjøørret Fisketid i elva
10.7–15.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
10 laksper fisker per sesong
  • Fredningssone: område ved vannverket (500m ovenfor demningen - 100 m nedenfor).
  • All hunnlaks fredet fra 1. august.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Sandneselva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 10.07–15.08
  • Sjøørret: 10.07–15.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 1 laks
  • Sesongkvote per fisker: 10 laks
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Fredningssone: område ved vannverket (500m ovenfor demningen - 100 m nedenfor).
  • All hunnlaks fredet fra 1. august.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Sandneselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Sandneselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.

Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Sandnesvassdraget».

Innenfor et område som i nord er begrenset av brua over Lillestraumen, og i sør av ei rett linje fra punkt 500 m sør for grense elv/sjø (UTM 133.308) til punkt på østsiden av Langfjorden (UTM 138.310), N-50, kartblad 2334 III.

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning

Sør-Varanger

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sør-Varanger. Vedlegget fører Sør-Varanger i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Kjøfjord/BøkfjordVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»

Indre Varangerfjord – JarfjordenVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken», og oppgir: «Åpnes ikke.»

Kysten av FinnmarkVedlegget fører Sør-Varanger her som «nord for en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken og en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 2122012: 2902013: 642014: 1212015: 1092016: 1942017: 592018: 542019: 202020: 522021: 02022: 422023: 02024: 162025: 2
2 kg1 fisk
Sjørøyekg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 12014: 02015: 02016: 12017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 1 0642020: 02021: 4502022: 02023: 02024: 02025: 5
5 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks69 kg12 kg−83 %
Sjørøye0,1 kg0 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Sør-Varanger kommune i 2025SSB

Laks
2005: 22 7952006: 32 4992007: 29 9922008: 29 5912009: 23 9672010: 16 6692011: 16 4902012: 16 8672013: 16 4322014: 18 7282015: 12 8782016: 22 6262017: 20 9832018: 17 8722019: 12 3232020: 10 2162021: 8 6532022: 10 3572023: 8 3612024: 4 6912025: 0
ingen fangst i 2025
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 22020: 52021: 22022: 52023: 102024: 52025: 0
ingen fangst i 2025
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 3 0662020: 392021: 14 8272022: 1282023: 38 0092024: 1382025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks22 403 kg6 412 kg−71 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Sandneselva berører fire vannforekomster, til sammen 18 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de fire vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Sandneselva nedreGod0,36,5
Sandneselva bekkefeltSvært god0,53,3
Sandneselva midtreGod6,07,5
Elv fra 246-64506-LSvært god6,10,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Vazzejavri/SandneslangvannetAnnet · laks · 8,4 km fra utløpet

Hinderet står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Sandneselva

SandneselvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Neidenelva · NLVLØRMunkelvaLØRKarpelvaLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.