Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Ulla
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært god/god, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 31 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Ulla kommer fra Holmevatnet (1 163 moh)SNL og munner ut i Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 35 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 4,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 25. april til 4. juni, med halve årskullet ute 12. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 178 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 490 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 290 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 730 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 169 kg laks i elva, og 3 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 230 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 73 % av arealet skog og 23 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger 103 innsjøer over fem hektar; den største er Oddatjørnet (Blåsjø) på 21 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 898 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingene, og regnet med at mellom 80 og 95 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Ulla
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra UllaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Ulla i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 53,4 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 36,3 %. Begge ligger over 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Ulla beregnet å produsere rundt 6 500 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 300 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 3 400 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 33 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 1 | |
| 2023 | 2 | × 2,0 |
| 2025 | 1 | −50 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 15. juni–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Ryfylkefjordene.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske i Indre Rogaland
- Ikke åpnet man,tir,ons
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, UllaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, RogalandForskrift 29. april 2004 nr. 694 · Fylkesmannen i Rogaland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Indre Rogaland · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Ulla løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Ulla: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ulla står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.
Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Ulla».
Eit 200 m breitt belte langs land frå eit punkt på indre Ladberget aust for elvemunningen, til eit punkt på Kjerhammar vest for elvemunningen.
Belte på 200 meter langs land
Sonen er et belte på 200 meter langs land mellom de to punktene forskriften navngir, ikke en rett linje. Grensen i kartet er derfor strandlinjen forskjøvet 200 meter ut, og den følger kysten.
Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hjelmeland. Vedlegget fører Hjelmeland under forvaltningsregionen Indre Rogaland.
Indre RogalandVedlegget oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 410 kg | 234 kg | −43 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble heller ikke i 2025 flyttet opp laks, på grunn av vanskelige forhold.
Det ble heller ikke i 2024 flyttet opp laks, fordi det var lite laks i elva.
I 2023 ble det ikke flyttet opp laks.
Det ble i 2022 flyttet 3 hunner (to mellomlaks og en storlaks) og 3 hanner (2 smålaks og 1 mellomlaks) oppstrøms androm strekning.
Det ble i 2021 flyttet 7 hunner (mellomlaks) og 5 hanner (3 smålaks og 2 mellomlaks) oppstrøms androm strekning.
Det ble i 2020 flyttet 4 hunner og 5 hanner oppstrøms anadrom strekning.
Det ble i 2019 flyttet 4 hunner og 4 hanner oppstrøms anadrom strekning.
Det ble i 2018 fanget 7 hunner og 7 hanner for flytting. Etter gentesting ble det flyttet 6 hunner og 7 hanner oppstrøms anadrom strekning.
Det ble i 2017 fanget 8 hunner og 9 hanner for flytting. Etter gentesting ble det flyttet 6 hunner og 7 hanner oppstrøms anadrom strekning.
Det ble satt ut yngel fra klekkeri i Ålgård fram til ca. 1990 (ukjent antall). Deretter har det blitt flyttet inntil ti par laks årlig til oversiden av vandringshinderet (4-6 hunner i 2005-2008, ingen i 2009 og 5 hunner i 2010). Disse regnes som ordinære stamfisk. Det ble flyttet opp 7 hunner og 14 hanner i 2011. I 2012 ble det flyttet opp 7 hunner og 7 hanner. I 2013 ble det flyttet opp 9 hunner og 9 hanner. Det ble flyttet opp 7 hunner og 8 hanner i 2014. Det ble ikke flyttet opp fisk i 2015 eller 2016.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de tolv faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de to vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1985 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av og inn i vassdraget
- 68 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel til et annet nedbørfelt. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 32 %Blir i vassdraget
De 737 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Suldalslågen og når sjøen derfra.
Vassdraget får samtidig 68 mill. m³ i året inn fra Suldalslågen. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Saurdal og Kvilldal ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. De telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Magasinene og årsrytmen i elva
To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Bare Mosvatn (3 mill. m³) har oppgitt volum i NVEs register. Mosvatn ligger i et annet nedbørfelt og tømmes gjennom Hjorteland. Anleggslisten lenger nede teller tretten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.
Vassdraget får også vann fra andre vassdrag. Der vann både føres inn og flyttes mellom årstidene, er forskjellene i vannføring og ofte i temperatur som regel større enn i skissenNINA.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 75 anlegg i drift i vassdraget: ni kraftverk, 26 dammer, tretten magasiner og 27 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 3,1 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2003. De største er Hjorteland (Fjellbergsåno) (1,8 MW), Økstra (580 kW) og Hjorteland (Hjortelandsåno) (480 kW). To av anleggene er pumper. De flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. Seksten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i bekk fra Hellebrekk, Fjellbergsåna og elv fra vatn 1012NVE.
Åtte av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett75 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
og 1 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 2 til — kartlaget viser dem.
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 75 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved fire stasjoner og vanntemperatur ved én stasjonNVE. Lengst tilbake går Hauge bru i Ulla, som har begge deler fra 1905.
Målepunktene, ett for ettSju stasjoner, fem aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Hauge bru i Ulla | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1905 |
| Osali (Botnavatnet) i Kvennåna | vannføring, vannstand | fra 1982 |
| Sandsavatn i Kvennåna | vannstand | fra 1994 |
| Stovedalsvatn i Flottåna | vannstand | fra 1994 |
| Oddatjørn, Blåsjø i Oddeåna | vannstand | – |
| Moavatn i Ulla | vannføring, vannstand | 1966–1978 · nedlagt |
| Nedre Moen i Ulla | vannføring, vannstand | 1979–1982 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Ulla - Førre reguleringen
Behandles hos NVEStatkraft SF · NVE-status: Revisjonsdokument 5. august 2021 · sak 201802490
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. Den gjelder typisk et magasin eller en overføring lenger opp i nedbørfeltet.
I NVEs oversikt 16. oktober 2026 står saken som «Under behandling», med miljømål og frist 2033NVE.
Revisjonsdokument for Ulla-Førrereguleringa har vært på høyring. Innkomne høyringsfråsegn så langt er å finne til høgre på denne sida. Fråsegn vil bli lagt ut fortløpande. Revisjonsdokumentet og fråsegna vil utgjere ein viktig del av grunnlaget for å fastsette reviderte vilkår. …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Pålegg om undersøkelser og tiltak
Én sak om Ulla står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2017.
Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.
Ulla - Pålegg om undersøkelser og tiltaksplan 2014-2018
Gikk ut 2017Pålegg til regulanten Statkraft fra Miljødirektoratet, 2014–2017. Saken berører anadrom fisk.
Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.
Påleggsbrev og rapporter i RUT (søk på «Ulla») →Gassovermetning
Åtte av ni kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ett av dem står i høyeste kategori, men det har ikke både utløp i elv og ligger innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning.
Kraftverkene, ett for ettÅtte vurderte verk, 1 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Hjorteland 6,6 MW · bekkeinntak | Høy klasse 6 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 2,8 km |
| Vatn 1012 trolig francisturbin · 560 kW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 14 km fra kraftverkets utløp |
| Hjorteland (Fjellbergsåno) peltonturbin · 1,8 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 1,0 km |
| Hjorteland (Hjortelandsåno) peltonturbin · 480 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 1,0 km |
| Erfjord peltonturbin · 90 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 2,4 km |
| Bog peltonturbin · 90 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 3,2 km |
| Økstra peltonturbin · 580 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 6,6 km |
| Fuglestein gjennomstrømningsturbin · 25 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 7,6 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ulla berører to vannforekomster, til sammen 6 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 4,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Ulla nedre SMVF | Dårlig potensial | 0,0 | 4,8 |
| Ulla Hjorteland - Lundaneset bekkefelt | God | 1,4 | 1,0 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir
Rettighetshavere i Ulla
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking12
Ungfisk og tetthet1
Habitat og tiltak1
De 14 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
14 rapporter navngir vassdraget. De står i 4 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.