Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Karpelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: 2015 ikke med på grunn av mangelfulle dataVRL
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 25 opplysninger
Siidejåkka nordsamisk
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Karpelva munner ut i sjøen i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Nedbørfeltet deles med Russland: av 126 km² ligger 88 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,2 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 17 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Strekningen nedenfor Sennagrasvatna er 12 kmVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. VRL skriver at vassdraget har tidlig oppgang av fiskVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 7. juni til 17. juli, med halve årskullet ute 22. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 207 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 650 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 70 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 440 kg (2018–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 13 kg laks i elva, og 2 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 5 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 71 % av arealet skog, 18 % myr og 6 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 29 innsjøer over fem hektar; den største er Beanajávri på 0,6 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 788 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra laksen som ble sluppet forbi pukkellaksfella, 549 villaks, minus den avlivede fangsten, og antok at mellom 75 og 95 % av laksen ble registrert i fella, for å ta høyde for laks som kom opp før fella ble satt ut og etter at den ble tatt opp. VRL har rettet vurderingen for 2024, fordi tellingene det året hadde en avvikende høy andel storlaks, og brukt den gjennomsnittlige størrelsesfordelingen fra årene med andre tellemetoderVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Karpelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Påvirkning på sjørøya i Karpelva
Introduserte arter
Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .
Lakselus på smolten fra KarpelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Karpelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,1 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Karpelva beregnet å produsere rundt 3 300 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Bestanden er vurdert, men ikke klassifisert: stikkprøven er under 20 individer, og simuleringstesten for små utvalg slår ikke ut. Det er ikke det samme som at ingen innkrysning finnes.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,3 % i 2012VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 24 år med målinger. Den stanser i 2012. Det er ikke registrert prøver etter det.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 1 314 | |
| 2021 | 3 865 | × 2,9 |
| 2023 | 4 005 | +4 % |
| 2025 | 2 761 | −31 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. juni–31. juli, for sjøørret 15. juni–15. august, for sjørøye 1. juli–31. juli.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpent, ikke for laksUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner
- Fredningssoner: Fra 10 m nedenfor vannstandsmerket og oppstrøms ca. 100 m til Dampbadet, fra Oterbekken til den gamle kraftlinja ved Cierracåkka, fra Vakthytta og oppstrøms til Ellenvann.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, KarpelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Kjøfjord/Bøkfjord, Indre Varangerfjord – Jarfjorden og Kysten av Finnmark · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Karpelva løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
- Laks: 15.06–31.07
- Sjøørret: 15.06–15.08
- Sjørøye: 01.07–31.07
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Karpelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Karpelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Karpelvvassdraget».
Innenfor ei rett linje mellom Vesternes (UTM 990.317) og Tørrnesodden (UTM 979.312) N-50, kartblad 2434 II.
Rutereferansen i forskriften gir et punkt for langt fra munningen til å kunne være sonen. Sonen er derfor ikke tegnet i kartet, men forskriften oppgir kartblad 2434 II. Sonen gjelder likevel.
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sør-Varanger. Vedlegget fører Sør-Varanger i tre forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
Kjøfjord/BøkfjordVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Indre Varangerfjord – JarfjordenVedlegget fører Sør-Varanger her som «innenfor en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Kysten av FinnmarkVedlegget fører Sør-Varanger her som «nord for en linje mellom nordligste nes utenfor Skarvskitfjellet og Pasviknakken og en linje mellom Bugøynes og Bøkfjord fyr», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 112 kg | 5,2 kg | −95 % |
| Sjørøye | 2,9 kg | 0,8 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Sør-Varanger kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 22 403 kg | 6 412 kg | −71 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det drives ikke kultivering i vassdraget, og vi har ikke fått opplyst at slik aktivitet noen sinne har vært gjennomført.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Karpelv i Karpelva (1927–1985) og vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Karpelva (fra 1984)NVE.
Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Karpelva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1984 |
| Karpelv i Karpelva | vannføring, vannstand | 1927–1985 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Karpelva er ført på vassdragets eget nummer, 247.3ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Karpelva berører fire vannforekomster, til sammen 32 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 17 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de fire vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Karpelva | Dårlig | 0,0 | 19,4 |
| Karpelv bekkefelt | God | 3,7 | 10,2 |
| Ruovddasjohka | God | 4,8 | 1,0 |
| Elv fra Hundvatnet | Moderat | 15,9 | 1,4 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Rettighetshavere i Karpelva
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.