Hopp til innholdet
VillaksWiki
/
Påvirkning

Andre infeksjoner

Smitte påvirket av annen aktivitet enn oppdrett.

VRLs trusselvurdering · laks

Påvirkningsgrad i dag
0,55 av 1,00
Risiko for framtidig skade
0,58 av 1,00
Sikkerhet i vurderingen
moderat — 3 av 5
Kilde til talleneVRL
VRLs trusselvurdering · laks
0,20,20,40,40,60,60,80,8Stor påvirkning og stor risikoLakselusLakselus, påvirkning 0,80, risiko 0,83. Klikk for å lese om den.Infeksjoner fra oppdrettInfeksjoner fra oppdrett, påvirkning 0,65, risiko 0,71. Klikk for å lese om den.KlimaendringerKlimaendringer, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Annen vannbruk, påvirkning 0,50, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Andre infeksjonerAndre infeksjoner, påvirkning 0,55, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Rømt oppdrettslaks, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Pukkellaks, påvirkning 0,55, risiko 0,54. Klikk for å lese om den.Fysiske inngrep, påvirkning 0,65, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Bergverk, påvirkning 0,35, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Vannkraftregulering, påvirkning 0,60, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Miljøgifter, påvirkning 0,43, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Andre fremmede arter, påvirkning 0,48, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Landbruksforurensning, påvirkning 0,35, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Gyrodactylus salaris, påvirkning 0,58, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Sur nedbør, påvirkning 0,55, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Overbeskatning, påvirkning 0,40, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Påvirkningsgrad i dagRisiko for framtidig skade
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
LaksVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet «Hvor stor påvirkningen er vurdert å være».
SjøørretVurdert
Vitenskapsrådet setter faktoren høyere for sjøørret enn for laks på risikoaksen.
SjørøyeIkke vurdert
Verken Vitenskapsrådet eller Lakseregisteret vurderer denne faktoren for sjørøye.
Laks og sjøørret er vurdert i VRL rapport 22 (2026), tabell 6.1 og 7.1. Sjørøye står i ingen av dem; den eneste faktorlisten for sjørøye her er Lakseregisterets fra 2013, for 87 vassdragLakseregisteret.
Slik virker påvirkningen
stamfisk står sammen i karfangessettes ut igjenvarmerevann
  • Aktiv flytting av smittebærende fisk, vann eller gjenstander sprer smittestoff
  • Stamfisk som holdes sammen i kar før stryking, kan smitte hverandre og settes ut igjen med en annen smittestatus og dårligere helse enn da de ble fanget
  • Stigende vanntemperatur øker betydningen av flere smittestoffer: hvitprikksyke, proliferativ nyresyke (PKD) og furunkulose
  • Når vann føres bort fra elva i regulerte vassdrag, stiger temperaturen og risikoen for klinisk sykdom
Om påvirkningen

Parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer er en naturlig del av økosystemet. Mennesket endrer ikke at de finnes, men hvor de finnes og hvor mye av dem det er. Fisk, vann og utstyr flyttes mellom vassdrag. Kultivering samler fisk i kar. Og vanntemperaturen stiger, både fordi klimaet endres og fordi vann føres bort fra elva. Gyrodactylus salaris har , og det har også; ingen av dem er med her.

Temperaturen er den gjennomgående mekanismen. Flere av smittestoffene finnes i elva uten å gjøre skade, og bryter ut som sykdom først over en viss vanntemperatur. Det gjør faktoren til en forsterker av to andre, og : et regulert vassdrag med lav sommervannføring blir varmere enn det ellers ville vært, og et varmere klima løfter utgangspunktet. Smittestoffet er det samme; grensen krysses oftere.

Veterinærinstituttet gir fra 2025 ut Villfiskrapporten, en årlig rapport om helsestatusen hos villfisk: sykdommer, smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, og funnene fra meldingssystemet for syk og død villfisk. Første utgave, om 2024, kom i april 2025Vet.inst.

Der ikke annet er merket, er kildenVRL.
Hvor stor påvirkningen er vurdert å være

Vitenskapsrådets vurdering for hele landet, på en skala fra 0,25 til 1VRLVRL.

Andre infeksjoner i Vitenskapsrådets trusselvurdering, laks og sjøørret
LaksSjøørret
Påvirkningsgrad i dag0,558. av 16, likt med to andre0,506. av 16, likt med én annen
Risiko for framtidig skade0,583. av 16, likt med tre andre0,672. av 16, likt med én annen
Sikkerhet i vurderingenModerat, 3 av 5Moderat dokumentasjon, moderat samstemthetGod, 4 av 5Moderat dokumentasjon, høy samstemthet

Tallene kan ikke sammenlignes mellom artene, bare de overordnede resultateneVRL.

Hva som er målt

Parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae, som gir proliferativ nyresyke (PKD), er funnet i mer enn 70 norske vassdrag og i tillegg i innsjøer. En høy andel av elvene som er undersøkt, viser seg å være smittet. Utbredelsen er derfor sannsynligvis langt større enn det som er vist.

Selve sykdommen overvåkes bare i ett smittet, regulert vassdrag: Åelva/Åbjøra i Nordland. Rådet om kartlegging lenger ned på siden bygger på dette.

Red skin disease ble først beskrevet hos laks i elver med utløp i Østersjøen i 2014. Det første norske tilfellet ble registrert i Enningdalselva i 2019. Fagmiljøer i flere land har lett grundig, men den primære årsaken er fortsatt ikke funnet. Undersøkelsene har ikke påvist noen kjent infeksjonssykdom som årsak, men infeksjon kan heller ikke utelukkes.

Alvorlig saprolegniose er en soppinfeksjon som bryter ned hudbarrieren og åpner for bakterier. Den registreres i stadig flere vassdrag, men det mangler systematisk registrering av hvor mange elver og hvor mange fisk som er rammet.

Der ikke annet er merket, er kildenVRL.
Vitenskapsrådets råd til forvaltningen

Gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltningVRL.

Vitenskapsrådet anbefaler å kartlegge hvor parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae og proliferativ nyresyke (PKD) finnes i regulerte vassdrag. Der PKD finnes, bør det etter rådets syn settes inn tiltak og overvåking, så sykdommen ikke reduserer bestandene. Rådet begrunner det med at utbredelsen i regulerte vassdrag høyst sannsynlig er undervurdert, og at høyere vanntemperatur har betydning for om sykdommen bryter ut. Det samme gjelder andre aktiviteter som fører bort vann eller hever temperaturen.