Hopp til innholdet
/
Påvirkning

Andre fremmede arter

Gjedde, ørekyt, karpefisk, regnbueørret.

VRLs trusselvurdering · laks

Påvirkningsgrad i dag
0,48 av 1,00
Risiko for framtidig skade
0,42 av 1,00
Sikkerhet i vurderingen
lav — 2 av 5
Kilde til talleneVRL
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
LaksVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet «Hvor stor påvirkningen er vurdert å være».
SjøørretVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet «Hvor stor påvirkningen er vurdert å være».
SjørøyeIkke vurdert
Verken Vitenskapsrådet eller Lakseregisteret vurderer denne faktoren for sjørøye.
Laks og sjøørret er vurdert i VRL rapport 22 (2026), tabell 6.1 og 7.1. Sjørøye står i ingen av dem; den eneste faktorlisten for sjørøye her er Lakseregisterets fra 2013, for 87 vassdragLakseregisteret.
Slik virker påvirkningen
gjedde tar smoltørekyt konkurrerermink
  • Gjedde spiser smolt og yngre stadier der den etablerer seg, og ser ut til å spre seg aktivt i mange områder
  • Karpefisk spiser yngel, konkurrerer om næringen og bidrar til overgjødsling og endret vannkvalitet
  • Ørekyt konkurrerer med ungfisk om næring og plass
  • Mink, innført til pelsdyroppdrett og i dag etablert over hele landet, tar ungfisk og betyr mest i de små vassdragene
  • Rømt regnbueørret kan være et reservoar for lakselus og en mulig smittekilde for sykdom, selv der den ikke etablerer seg
Om påvirkningen

Faktoren gjelder arter som har havnet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, enten fordi mennesker flyttet dem dit, eller fordi de har spredt seg videre på egen hånd fra et sted mennesker flyttet dem til. Pukkellaks vurderes for seg, på .

Spredningsveiene er ofte små og hverdagslige. Sørv sprer seg langs Skagerrakkysten, mest sannsynlig fordi den brukes som levende agn. Ørekyt har fulgt med i agnbøtta i generasjoner. Gjedde flyttes til nye vann av folk som vil ha gjedde å fiske på. Det er ikke store inngrep som flytter disse artene; det er enkeltbeslutninger, mange ganger.

Vitenskapsrådet regner bare med arter som reproduserer seg selv. Sporadiske observasjoner og «dørstokkarter» som med en viss sannsynlighet kan etablere seg senere, er ikke med. Avgrensningen gjør at faktoren kommer lavere ut enn ordskiftet skulle tilsi, men den gjør vurderingen etterprøvbar.

Mink er et eksempel på hvor tynt grunnlaget er for å tallfeste denne faktoren. Arten er etablert over hele landet og tar ungfisk, men manglende data gjør det vanskelig å anslå hva den betyr for bestandene og for landet samlet.

Der ikke annet er merket, er kildenVRL.
Hvor stor påvirkningen er vurdert å være

Vitenskapsrådets vurdering for hele landet, på en skala fra 0,25 til 1VRLVRL.

Andre fremmede arter i Vitenskapsrådets trusselvurdering, laks og sjøørret
LaksSjøørret
Påvirkningsgrad i dag0,4812. av 160,449. av 16, likt med én annen
Risiko for framtidig skade0,4210. av 16, likt med to andre0,4210. av 16, likt med tre andre
Sikkerhet i vurderingenLav, 2 av 5Moderat dokumentasjon, lav samstemthetLav, 2 av 5Moderat dokumentasjon, lav samstemthet

Tallene kan ikke sammenlignes mellom artene, bare de overordnede resultateneVRL.

Hva som er målt

Kunnskapen om effekten på laks er relativt dårlig, og det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor artene finnes og sprer seg i laksevassdragene.

Antallet rømt regnbueørret varierer sterkt fra år til år: fra 84 400 individer i 2015 til 700 i 2018. I 2025 ble tre rømmingshendelser rapportert, alle små. Arten ser ut til å ha vansker med å etablere seg her: bare to lokaliteter i landet, Nedre Setervatnet i Møre og Romsdal og Kråkstadelva i Akershus, har kjent selvreproduserende regnbueørret.

Hvitfinnet ferskvannsulke ble i 2014 for første gang funnet øverst i Namsenvassdraget. Det er uklart om den kom dit ved egen hjelp eller ble flyttet.

Japansk sjøpung, kalt «havnespy», ble første gang observert ved Stavanger i 2020 og sprer seg på sørvestkysten. Den legger seg som matter på hardbunn og fortrenger stedegne arter. Vitenskapsrådet vurderer likevel at den neppe rammer laksen hardt: postsmoltens byttedyr i norske fjorder er i all hovedsak pelagisk fisk, krepsdyr og insekter, ikke det som lever på bunnen.

Der ikke annet er merket, er kildenVRL.
Vitenskapsrådets råd til forvaltningen

Vitenskapsrådet gir ikke et eget råd for denne faktoren i rapporten for 2026VRL.