Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Overbeskatning
Fra stor trussel til stabilisert, med ett unntak.
VRLs trusselvurdering · laks
- Påvirkningsgrad i dag
- 0,40 av 1,00
- Risiko for framtidig skade
- 0,25 av 1,00
- Sikkerhet i vurderingen
- svært god — 5 av 5
- Kilde til talleneVRL
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeBare Lakseregisteret
- Beskatning påvirker gytebestanden direkte
- Er innsiget lavt nok, er enhver beskatning overbeskatning
- Når mange vassdrag får endrede fiskeregler, blir fangsttall dårligere egnet til å vurdere innsiget underveis i sesongen
Beskatning av laks i sjø og elv skal bygge på et høstbart overskudd: det som er igjen når gytebestandsmålet er nådd. Svært mange bestander har historisk vært overbeskattet, og først etter 2007, da det ble utarbeidet gytebestandsmål, har det vært et grunnlag for å regne ut hva overskuddet er. Omfattende fangstrestriksjoner har virket, og Vitenskapsrådet vurderer nå at faktoren generelt har liten påvirkning. Unntaket er Tana. Fisket i Tanavassdraget har vært stengt siden 2021, men mange år med overbeskatning, sammen med lavere overlevelse i havet, har gjort flere av bestandene i vassdraget sterkt truet.
Sjølaksefisket er et fiske på blandede bestander, der det er vanskelig å skille mellom bestander med høstbart overskudd og bestander uten. Bestander i dårlig tilstand og små, sårbare bestander skal ikke beskattes. Derfor er sjøfisket etter laks begrenset eller stanset i mange områder. Hvem som fastsetter fisketidene i elv og sjø, og med hvilken hjemmel, står i .
Regnestykket bak overskuddet forutsetter at man vet hvor mange fisk som kommer, og det vet man sjelden før sesongen er over. Midtsesongevaluering er verktøyet som skal lukke det gapet: innsiget vurderes underveis i sesongen, med tiltak som er avtalt på forhånd.
Vitenskapsrådets vurdering for hele landet, på en skala fra 0,25 til 1VRLVRL.
| Laks | Sjøørret | |
|---|---|---|
| Påvirkningsgrad i dag | 0,4014. av 16 | 0,4111. av 16, likt med én annen |
| Risiko for framtidig skade | 0,2515. av 16, likt med én annen | 0,506. av 16, likt med tre andre |
| Sikkerhet i vurderingen | Svært godGod dokumentasjon, høy samstemthet | LavDårlig dokumentasjon, moderat samstemthet |
Tallene kan ikke sammenlignes mellom artene, bare de overordnede resultateneVRL.
Innsiget av laks til Tanavassdraget nådde et historisk minimum på rundt 9 000 laks i 2024. I 2025 steg det til rundt 18 000, det nest laveste i serien fra 1989, og femårssnittet for 2021–2025 ligger 79 % under snittet for 1989–1993VRL.
Gytebestandsmålet for Tana samlet er trolig ikke nådd noe år etter 2003, heller ikke etter at fisket ble stanset i 2021. De siste fem årene har det ikke vært noe høstbart overskudd.
I 2025 ble sjølaksefisket stengt i hele Finnmark, med unntak av Porsanger og Altafjorden, der fisketiden ble redusert.
Sjølaksefisket fanger laks fra mange elver på én gang, og det er nå stengt i 35 av 47 regioner og i alle kystregionene. I 2025 deltok 215 fiskere med 280 kilenøter. Det er 78 % færre fiskere enn i 2020, året før den siste store endringen i reguleringene. Fangsten var 70 tonn laks, 77 % mindre enn i 2020, og Trøndelag sto for 62 % av den. Det ble også meldt 2,1 tonn sjøørret og 22 kg sjørøyeNASCO NEA.
Gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltningVRL.
Vitenskapsrådet anbefaler å styrke den adaptive forvaltningen, det vil si å vurdere innsiget til enkeltvassdrag underveis i sesongen. Rådet vil også ha flere vassdrag der andre data enn fangstene kan brukes: sonartellinger i store vassdrag, drivtellinger underveis, kilenotstasjoner eller kamerafeller langs kysten. VRL peker dessuten på at resultatene fra faste tellesystemer bør oppdateres fortløpende.
Les videre