Hopp til innholdet
VillaksWiki
/
Påvirkning

Gyrodactylus salaris

Innført parasitt, og en nesten fullført bekjempelse.

VRLs trusselvurdering · laks

Påvirkningsgrad i dag
0,58 av 1,00
Risiko for framtidig skade
0,33 av 1,00
Sikkerhet i vurderingen
svært god — 5 av 5
Kilde til talleneVRL
VRLs trusselvurdering · laks
0,20,20,40,40,60,60,80,8Stor påvirkning og stor risikoLakselusLakselus, påvirkning 0,80, risiko 0,83. Klikk for å lese om den.Infeksjoner fra oppdrettInfeksjoner fra oppdrett, påvirkning 0,65, risiko 0,71. Klikk for å lese om den.KlimaendringerKlimaendringer, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Annen vannbruk, påvirkning 0,50, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Andre infeksjoner, påvirkning 0,55, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Rømt oppdrettslaks, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Pukkellaks, påvirkning 0,55, risiko 0,54. Klikk for å lese om den.Fysiske inngrep, påvirkning 0,65, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.BergverkBergverk, påvirkning 0,35, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Vannkraftregulering, påvirkning 0,60, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Miljøgifter, påvirkning 0,43, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Andre fremmede arter, påvirkning 0,48, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Landbruksforurensning, påvirkning 0,35, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Gyrodactylus salarisGyrodactylus salaris, påvirkning 0,58, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Sur nedbør, påvirkning 0,55, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Overbeskatning, påvirkning 0,40, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Påvirkningsgrad i dagRisiko for framtidig skade
ArterLaksVurdertSjøørretIkke vurdertSjørøyeIkke vurdert
LaksVurdert
Gjelder laks. Parasitten gir dødelig infeksjon hos laksunger, og det er laksebestandene som er utryddet eller kritisk truet av den.
SjøørretIkke vurdert
Ørret er en dårlig vert for parasitten.
SjørøyeIkke vurdert
Sjørøye kan bære parasitten, men arten er ikke vurdert i noen av kildene her.
Laks og sjøørret er vurdert i VRL rapport 22 (2026), tabell 6.1 og 7.1. Sjørøye står i ingen av dem; den eneste faktorlisten for sjørøye her er Lakseregisterets fra 2013, for 87 vassdragLakseregisteret.
Slik virker påvirkningen
ungfisk i elvaparasitten sitterpå hudenyngelen dør
  • Parasitten fester seg på ungfisken og spiser av hud og slim
  • Yngeldødeligheten er svært høy — i gjennomsnitt 86 %
  • Bestander som har hatt parasitten i tiår vurderes som kritisk truet eller tapt
Om påvirkningen

Gyrodactylus salaris er en parasitt som ikke hører hjemme her. Den ble innført til Norge med import av laksesmolt fra Sverige og regnbueørret fra Danmark, og spredt videre gjennom utsettinger, rømminger og vandring mellom elver. Dødelige varianter er påvist på laks i 54 norske elver. Dette er den faktoren som har gjort flest norske laksebestander kritisk truet eller tapt, og samtidig den ene der en systematisk bekjempelse har virket.

Parasitten skiller seg fra de andre påvirkningene ved at den kan utryddes. Behandlingen, med rotenon eller aluminiumssulfat i hele det smittede vassdraget, tar livet av parasitten sammen med all fisk i vassdraget, og laksebestanden bygges opp igjen fra genbank. Det er et voldsomt tiltak, og det er det eneste som har virket. Genbankene, og hvordan en bestand settes tilbake fra dem, står på .

En elv regnes som smittet til den er friskmeldt, også etter at behandlingen er ferdig. «Behandlet» og «friskmeldt» er to forskjellige ting: mellom dem ligger fem år i friskmeldingsprogrammet, der Veterinærinstituttet leter etter parasitten uten å finne den. De fem årene er et regnestykke: fire år er den smoltalderen programmet legger til grunn, pluss ett års sikkerhetsmargin. Der smolten bruker lengre tid, forlenges perioden tilsvarendeVet.inst. Instituttet fører den løpende statusen vassdrag for vassdrag, og driver både overvåkingen og friskmeldingsprogrammetVet.inst.

Laksen er ikke den eneste verten. Parasitten har vært påvist i 13 settefiskanlegg med laks og 26 med regnbueørret — alle er nå fri for den — og både sykdomsfremkallende og harmløse varianter er funnet på røyeVet.inst. Funnene sier at parasitten finnes på røye, ikke hva den gjør med røya.

Der ikke annet er merket, er kildenVRL.
Hvor stor påvirkningen er vurdert å være

Vitenskapsrådets vurdering for hele landet, på en skala fra 0,25 til 1VRL.

Gyrodactylus salaris i Vitenskapsrådets trusselvurdering, laks og sjøørret
LaksSjøørret
Påvirkningsgrad i dag0,587. av 16Ikke vurdert for sjøørret
Risiko for framtidig skade0,3313. av 16, likt med én annen
Sikkerhet i vurderingenSvært god, 5 av 5God dokumentasjon, høy samstemthet

Hva som er målt

Elvene i Drivaregionen ble ferdigbehandlet i 2024, og 2025 var det første året i friskmeldingsprogrammet der. I alt 498 laksunger fra Driva, Batnfjordelva, Litledalselva, Usma og Gylelva ble undersøkt i stereolupe. Alle gyrodactylusene som ble funnet, var G. derjavinoides, en art som lever på ørret. Vannprøver fra fem steder i Driva ga heller ikke utslag på arvestoff fra G. salarisVet.inst.

Der ikke annet er merket, er kildenVRL.
Hvor langt bekjempelsen er kommet
Friskmeldt 43I friskmeldingsperiode (Driva-regionen) 5Gjenstår 6Til sammen 54 vassdrag

Av de 54 vassdragene i Miljødirektoratets oversikt over bekjempelsen er 43 behandlet og friskmeldt. Fem står i friskmeldingsprogrammet i Driva-regionen og venter på å bli friskmeldt. Seks er igjen å behandle, og alle ligger i DrammensregionenMiljødir — den siste smittede regionen i landet.

Bekjempelsen der går etter en fireårig plan, 2025–2028. VeterinærinstituttetMiljødir gjør det praktiske arbeidet: kartlegging, planlegging og gjennomføring.

ÅrHva som gjøres
2025Første rotenonbehandling av de fire elvene i Sande-sonen. Forsøk med klordosering starter i Drammenselva.
2026Andregangsbehandling med rotenon av Sande-sonen. Storskalaforsøk med klor i Drammensvassdraget.
2027–2028Bekjempelse av Drammenselva og Lierelva.

Klor er en ny metode mot parasitten. Den ble prøvd ut i Driva-regionen og skaleres nå opp i Drammensvassdraget. Doseringen gjøres av Gyroklor, et samarbeid mellom NIVA, NINA og VeterinærinstituttetVet.inst. Klornivået i elva tilsvarer konsentrasjonen i drikkevann.

Metode i 2026Vassdrag
KlorDrammenselva
RotenonSelvikelva, Bergerelva, Sandeelva og Vesleelva, Ebbestadelva
Ikke begynt — planlagt 2027–2028Lierelva
Framdriften bygger på Miljødirektoratets tall per 27. august 2025; årets arbeid bygger på meldinger fra Veterinærinstituttet og statsforvalterne.
Tallene gjelder vassdrag som har vært under bekjempelse, ikke alle vassdrag der parasitten noen gang er påvist. Nyere samlede tall fra Miljødirektoratet er ikke funnet per 6. oktober 2026. Andregangsbehandlingen med rotenon i Sande-sonen ble gjort 31. august–6. september 2026, og kloreringen av Drammenselva var satt opp til å vare til 6. oktober.
Smittestatus per vassdrag
StatusVassdrag
Friskmeldt38
Under friskmelding5
Smittet4
Statusen står i hver vassdragsrapport. «Under friskmelding» er vassdrag som er ferdig behandlet, men som regnes som smittet til friskmeldingen er ferdig.
Tabellen teller vassdragene slik de er delt opp på VillaksWiki, ikke elvene i Miljødirektoratets oversikt over bekjempelsen, og summene i de to bolkene blir derfor ulike.
Vitenskapsrådets råd til forvaltningen

Gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltningVRL.

Smitterisikoen fra norske vassdrag er redusert etter en vellykket bekjempelsesstrategi, men trusselen utenfra består. Vitenskapsrådet peker på at G. salaris i 2025 ble påvist i Munkedalsälven på den svenske vestkysten, nærmere norske vassdrag enn noe tidligere smittet vassdrag i Sverige. Rådet mener situasjonen bør følges tett. Om utviklingen i Russland vet Vitenskapsrådet lite: all kommunikasjon opphørte etter invasjonen av Ukraina.