Pukkellaks er en stillehavslaks som ble satt ut i elver rundt Kvitsjøen i Russland og har spredt seg derfra. Den har en streng toårig livssyklus, og fisken som gyter i oddetallsår krysser seg ikke med den som gyter i partallsår. Det er derfor to genetisk atskilte bestander. Begge ble satt ut i Russland, men bare oddetallsbestanden har så langt etablert seg tallrikt i elveneVRL. Arten har vært kjent i Finnmark lenge, men økte kraftig i antall og utbredelse fra 2017.

I partallsår registreres pukkellaks i langt lavere antall. I 2020, 2022 og 2024 ble det rapportert 205, 138 og 347 fisk i sjølaksefisket og 47, 81 og 89 i elvefisket, de fleste i Finnmark. Fangstene i partallsår har økt i Nordvest-Russland: 5,9 tonn i snitt de seks siste partallsårene, mot 2,5 tonn de seks foregående. Vitenskapsrådet skriver at den framtidige utviklingen i partallsår er høyst usikkerVRL. Tallene under «Hva som er målt» er derfor bare fra oddetallsår, og neste store sesong er 2027.

Det er ikke først og fremst konkurransen om gyteplassen som er bekymringen, men tidspunktet for det som skjer etterpå: pukkellaksen dør i elva om høsten, i akkurat den perioden laksens egne egg ligger i grusen.

Fordi det ventes et nytt stort innsig i 2027, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til bekjempelse av pukkellaks med 54 mill. kroner, til 81 mill. kroner i alt. Pengene skal gå til flere feller, drift av fellene og en ny felle i Altaelva. Departementet skriver at nedgangen i elvene som hadde feller i 2021 og 2023, «tyder på at fellene har god effekt»Prop. Forslaget er statsbudsjettet for 2027, som Stortinget vedtar i desember 2026.

Dette er den eneste faktoren Vitenskapsrådet økte risikoen for i 2026. Bildet fra 2025 er ikke entydig: forekomsten gikk ned i Øst-Finnmark sammenlignet med 2023, men kraftig opp i Troms, og tyngdepunktet flytter seg vestover.

Pukkellaks ble registrert i 251 elver i 2017, 158 i 2019, 271 i 2021, 226 i 2023 og 239 i 2025NINA.

Antallet fisk registrert i elvene var 11 483 i 2017, 19 105 i 2019, 167 738 i 2021, 481 730 i 2023 og 313 085 i 2025. Vitenskapsrådet oppgir høyere tall, fordi rådet også regner med sjølaksefisket og sportsfisket i sjøenVRL. I 2025 ga sjølaksefisket 10 092 fisk til og sportsfisket i sjøen 1 269NINA.

Mer enn 10 000 pukkellaks ble registrert i seks elver i 2025, og mer enn 1 000 i 40. De 40 sto for 94 % av all registrert pukkellaks.

Fella er redskapet som tar mest, begge år: 68 % av uttaket i 2023 og 80 % i 2025. Det er ikke fordi den er mest effektiv per innsats, men fordi den står der oppgangen går. Garn og not tar pukkellaksen der det ikke er felle.

I 2025 ble 5 433 av fiskene meldt inn som sluppet levende, 3,3 % av uttaket. Resten ble avlivet.

Pukkellaks er en fremmed art og skal ikke settes ut igjen. Hvor fangsten meldes inn, og hvem som skal ha beskjed om store mengder, står under Pukkellaks i fangsten på siden om fangstrapportering.

Totalfangsten i elvene i Finnmark (tiltak pluss sportsfiske) økte fra rundt 110 000 i 2021 til 246 000 i 2023, og falt til rundt 130 000 i 2025. Nedgangen er tydeligst øst i fylket.

I 2023 planla 39 foreninger tiltak i Troms, 15 av dem med egne feller. I 2025 planla 44 foreninger tiltak og 21 hadde feller, hvorav 11 var kjøpt inn av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Totalfangsten i elvene i Troms økte fra 12 125 i 2023 til 45 586 i 2025.

I 2025 ble det gjennomført tiltaksrettet utfisking i 21 vassdrag i Nordland, og 1 345 pukkellaks ble avlivet.

Blant vassdragene på VillaksWiki står 130 i Miljødirektoratets innrapportering eller i en av de to rapportene, NINA Rapport 2762 og M-3187. Av dem hadde 45 felle eller annet tiltaksrettet uttak i 2025, og for 85 er uttaket i 2025 meldt inn som et tall. Tallene står i vassdragsrapportene.

Fellene stopper pukkellaksen på vei opp. I Tana har NINA målt hva gjerdet gjør med laksesmolten på vei ned. I 2025 ble 195 smolt merket med sendere 109 km fra sjøen. Ved fellegjerdet i Seida, 34 km fra sjøen, avbrøt smolten vandringen og svømte langs gjerdet. Halvparten ble der i mer enn to timer. Smolten blir utmattet av å svømme mot strømmen, og den møter oftere predatorer. Tapet steg til 9 % per km fram mot gjerdet, og opptil fire av de 16 smoltene som nådde dit, gikk tapt ved fellaNINA.

Gjerdet er likevel trolig ikke hovedårsaken. Det meste av tapet skjedde før smolten nådde det, og bare 4,9 % overlevde de 89 km ned mot sjøen. Rapporten veier ikke tapet ved gjerdet mot skaden pukkellaksen ville gjort uten detNINA.

Fisken i fellene sorteres for hånd, og det er den største flaskehalsen. I 2025 ble tre prototyper som sorterer med bildegjenkjenning, prøvd i Repparfjordelva, Skallelva og Vestre Jakobselv. Bare én periode i Repparfjordelva virket som tenkt: 95 % av pukkellaksen gikk i fangstkammeret, mens 83 % av laksen, 97 % av sjøørreten og all sjørøye gikk videre opp. I Skallelva virket sorteringen ikke. I Vestre Jakobselv slapp 20 % av pukkellaksen opp, og 36 % av laksen ble tatt inn. Sjørøya er vanskeligst å skille fra pukkellaks tidlig i sesongen, før pukkelen er utvikletNTNU.