Hva som endrer seg, i elva og i havet

Klimaendringer treffer laksefisken overalt på én gang: i elva gjennom vannføring, vanntemperatur og vannkjemi, i havet gjennom hele næringsnettet. Det er også den faktoren som er vanskeligst å plassere, fordi den virker på alt. Vitenskapsrådet regner den blant de aller største truslene mot norsk laks, sammen med effektene av oppdrett. For sjøørret er klimaendringene den nest største trusselen, etter lakselus.

I elva betyr det tørke og høy vanntemperatur om sommeren, flom på uvanlige tidspunkt, vårflommer som uteblir og isdekke som ikke lenger er stabilt. I havet er Nordøst-Atlanteren blitt gradvis varmere, og endringer i beiteområdene virker på både veksten og når laksen blir kjønnsmoden. Vitenskapsrådet skriver samtidig at det ikke er klart om disse havendringene kan knyttes til klimaendringene. Rådet setter antallet rammede laksebestander til det høyeste trinnet, over 200, og den typiske effekten til moderat, 10–25 % reduksjon i produksjonen. Rådet skriver at klimaendringene «påvirker nå elver i hele Norge» og alle havområdene laksen bruker.

Det som er målt langs kysten

Langs norskekysten har temperaturen økt med 0,5–1,0 °C fra normalperioden 1961–1990 til 1991–2020, ved alle kyststasjoner og på alle dyp, og marine hetebølger er blitt hyppigereHI. Det som er målt i havet, står på siden om miljøforhold i havet.

Kunnskapen er skjevt fordelt mellom artene

Vitenskapsrådet skriver rett ut at det forskes omfattende på laks og klima, «men betydelig mindre på sjøørret og klima». Små sjøørretvassdrag er mer utsatt for sommertørke enn store laksevassdrag, og ekstremvær vil ramme sjøørreten oftere og hardere. Sjørøya er en kaldtvannsart, og i Norge lever den i sørkanten av utbredelsesområdet sitt. Den har ingen trusselvurdering. Forskningen er likevel entydig om retningen. I fangstseriene fra Nord-Europa 1993–2018 sank oddsen for å fange sjørøye, målt mot ørret og laks, med 35,7 % for hver grad temperaturen steg. Mot slutten av perioden var de relative fangstene nesten null i Nordlands-vassdrageneSvenning mfl. 2021. Det som er kjent om arten ellers, står på siden om sjørøye.

Klimaendringene er den ene faktoren ingen sektormyndighet kan slå av. De er også ujevnt beskrevet. VRLs rapport 22 har klima som eget tema. Men ingen av VRLs to vurderinger per vassdrag har klima blant påvirkningsfaktorene — verken vassdragstabellen for laks i rapport 16 fra 2021VRL eller klassifiseringen av de 1 279 sjøørretvassdragene fra 2022. Kartet kan derfor ikke vise hvilke vassdrag klimaet rammer.